RUKA: - Det er første gangen jeg ser noe slikt i verdenscupen. Det var en tabbe, og jeg var sikker på at Klæbo skulle vinne, sa Markus Kramer, den tyske treneren til russiske langrennsløpere med suksess.

– Synes du han er blitt litt «cocky»?

– Noen ganger når det blir som dette så kan det kanskje virke slik. Men han er ung og han lærer, sa Kramer med et smil.

Han mener at det var mangel på respekt at Klæbo i sinne og skuffelsen over tapet ikke var med på æresrunden.

– Man skal respektere konkurrentene. Ikke bare når man vinner, men også når man taper, sier han.

Den store skuffelsen

Sint, sur og skuffet over seg selv varJohannes Høsflot Klæbo. Han satte seg rett ned og glodde i snøen. Det var en vinnerskalle som hadde tapt på en dustete feil som satt der i målområdet, i skyggene av lyskasterne. Tapet for Bolsjunov på målstreken var både flaut og ergerlig.

Hadde ikke kontroll likevel

Etter 10 meter var han nesten oppe i toppfart. Kraftfullt, rene stavtak. Opp på tærne, ingen glipp her. All energi blir brukt på å drive den 183 centimeter lange atletiske kroppen fremover, fremover på nysmurte ski.

I den siste bakken gjorde han som han gjorde for ett år siden. Han løp opp i sin karakteristiske stil. Som kneløft med ski på beina. I løpet av den bakken hadde han distansert Aleksandr Bolsjunov. Den jevngamle russeren og den største trusselen.

I noen minutter var Johannes Høsflot Klæbo utrøstelig etter at han hadde gitt bort seieren i sesongåpningen. Her er det trener Arild Monsen som prøver å få kontakt.
Richard Sagen

Det var bare å cruise inne til en repetisjon av fjorårets overbevisende seier på samme oppløp. Men så – som i et lite innfall av galskap, lett beruset av egen styrke og glede over at han fortsatt er eneren i sprintlangrenn – stoppet han stakingen.

Et blikk til ene siden, ingen der. Han glemte å se til den andre siden. Og der var han – russeren som aldri gir opp.

Arroganse?

Hovedpersonen selv sier at det ikke var arroganse som felte ham.

– Jeg følte det ikke slik. Jeg mente at jeg var langt til høyre og snudde meg til venstre for å se om det var noen der. Da er det kjipt at det er noen på min høyreside.

Sprinttrener Arild Monsen ga klar beskjed om hva han mente om Klæbos oppførsel på oppløpet.
Richard Sagen

Sprinttrener Arild Monsen ergret seg, men fikk seg ikke til å kjefte på Rukas ulykkeligste mann. Først trodde han ikke helt det han så.

– Det har ingen hensikt å bli sint sånn like etter målgang. Jeg fortalte Klæbo at det jeg vil si til media om dette er «Dette var en skikkelig lærepenge.» Jeg håper det aldri skjer igjen, sier han.

Sinnet tok overhånd

22-åringen roet seg fort ned etter tabben. Men like etter målgang viste han all sin skuffelse. Han skled gjennom målområdet og ut bak reklameplakatene. Her begynte han å denge løs på et stativ i rent sinne. Deretter ble han sittende apatisk på snøen.

– Jeg kan ikke huske sist jeg var så irritert over å ha tapt et langrenn.

Da Bolsjunov og treer Eirik Brandsdal gikk en kjapp æresrunde på oppløpssiden var ikke Klæbo å se. Det klassiske bildet i målområdet ble også tatt uten trønderen til stede.

– Sånn skal ikke skje, og det kommer ikke til å skje en gang til, lovte han etterpå.

Hadde lenge los på seier

Vinner Bolsjunov ville ikke si så mye.

– Jeg så ham ved siden av meg og jeg så målstreken. Jeg skjønte 500 meter før mål at jeg kunne vinne, og jeg visste at jeg var sterkere i avslutningen enn ham, sa Bolsjunov via tolk etter løpet.

Den 22 år gamle russeren har åpenbart ikke tenkt å la Klæbo dominere like mye som han gjorde før jul i fjor.

I sesongåpningen viste han at også russerne har brukt tid med video for å studere Klæbos motbakketeknikk. Han ligner mer på Klæbo i motbakkene enn i fjor på samme tid.

– Vi har trent på det og vi forsøker forskjellige teknikker for å se hva som er kjappest. Personlig er jeg ingen tilhenger av Klæbo-teknikken, men som du ser så har vi også øvd på det, sa den russiske treneren etter løpet.

Eirik Brandsdal hadde en sterk sesongåpning i finalen som ble et russisk-norsk oppgjør. Han tok tredjeplassen. Emil Iversen ble nummer fire, russiske Gleb Retivykh ble nummer fem. Sondre Turvoll Fossli ble sist i finalen.