Begge er i verdenstoppen og gjorde det nesten like bra under ski-VM i Lahti. Men treningsmengden er vidt forskjellig.

Stafetthelten fra VM, Finn Hågen Krogh, har drøye 150 to timer lange treningsøkter færre enn 32-åringen fra Oslo i løpet av en 12 månedersperiode.

– Det hadde vært utrolig deilig å ha det slik, sier Martin Johnsrud Sundby.

Røa-løperen er kjent for å være den som trener mest og hardest. På det meste har han vært oppe i 1150 timer i året.

Den treningsmengden står i sterk kontrast til den på landslaget som kanskje loggfører færrest treningstimer, nemlig Finn Hågen Krogh.

Hviler når Martin trener

Mens Sundby sliter og sliter for å fylle opp treningsdagboken med rundt 1000 timer i året, kan 26-åringen fra Alta fyre opp Netflix og krype langt ned i favorittstolen.

Den ene hviler seg til å bli en av verdens beste langrennsløpere. Den andre må bare ha en økt til for at han nok en sesong skal være i stand til å kalle seg verdens beste skiløper.

Forskjellen på treningsmengden hos to langrennsløpere, som i perioder gjennom en sesong er jevngode, er stor.

Den neste 12 månedene har Finn Hågen Krogh planer om å trene rundt 720 timer.

Finn Hågen Krogh trente i forrige uke rolig på Sognefjellet. Han har betydelig lavere treningsmengder enn kollega Martin Johnsrud Sundby.
Kurt B.M. Haugli

Begge ville blitt dårligere

Treningsmengde for langrennsløpere har vært et evig diskusjonstema. Professor og leder for Senter ved toppidrettsforskning ved NTNU i Trondheim, Øyvind Sandbakk, mener at de to løperne i hver sin ende av treningstimeskalaen har funnet fasiten.

– Hvis Finn Hågen Krogh hadde lagt opp treningen som Martin Johnsrud Sundby, ville han trolig blitt en dårligere skiløper. Og hadde Martin trent som Finn, hadde trolig han også blitt en dårligere skiløper, sier Sandbakk.

Totalt forskjellige tilnærmingsmåter til trening er en nødvendighet.

– Martin Johnsrud Sundby er en av de få som har klart å trene såpass mye over så lang tid og samtidig har fått gode resultater. Han har funnet den formen som funker for ham, sier idrettsprofessoren.

Bevis som mangler

Men samtidig sier han at det nødvendigvis ikke er det som er idealet for norske langrennsløpere.

– Det er enkelte som legger ned mange timer, men samtidig ikke har noe bevis for at de ville blitt dårligere dersom de hadde trent 100 timer mindre.

Men alt har selvfølgelig mange sider og treningstrender går også igjen i toppidretten.

– Da Thomas Alsgaard klarte bli verdens beste med få treningstimer, ble det tolket som om det var greit å trene lite. Det ble glemt at han har vært veldig aktiv helt siden han var liten gutt. Han hadde en bevegelsesbakgrunn som var enorm. Da var det en tid det ble trent for lite i norsk langrenn, sier Sandbakk.

Han har nå inntrykk at pendelen har svingt til andre ytterlighet.

– Nå kan det virke som om Sundby, Bjørgen og Johaug har satt malen, og da skal man trene 1000 timer som junior. Noen av disse timene blir trening med hodet under armen, sier Sandbakk.

Grovjobben gjøres nå

Nå er det vel ikke slik at tobarnsfaren Sundby hadde brukt en eventuell treningsfri tid til Netflix og Snapchat. Men det er ikke tvil om at han er litt misunnelig på den 26 år gamle landslagskompisen som rett og slett ikke trenger mer trening.

Det er på denne tiden av året at langrennsløperne gjør grovarbeidet. Det er nå de skal gjøre kroppen klar til å prestere maksimalt i verdenscup, tourer og OL i Pyeongchang. Det handler om timevis med trening. Og det føres regnskap.

– Vi har lagt en grovplan frem til april neste år om hvor mye som skal gjøres av trening. Vi landet på 720 timer og får jeg til det, med den kvaliteten jeg ønsker, så blir dette bra, sier Finn Hågen Krogh.

– For min egen del handler det om å trene til jeg blir sliten. Og når jeg blir sliten, så merker jeg at en ny treningsøkt gir like mye som den burde gi. Da er det riktig å hvile og å komme på riktig siden overskuddsmessig.

– Dette er ikke matematikk

Uansett så han alt annet enn utrent ut den fredagen i Lahti da han presterte en sisteetappe på stafetten det kommer til å gå gjetord om i mange år. På mesterlig vis holdt han VM-kongen Sergej Ustjugov bak seg helt frem til mål og norsk gull.

For herrelandslagets trener Tor Arne Hetland er det helt naturlig at løperne har helt forskjellige tilnærming til treningsarbeidet. Han har selv vært med som aktiv i mange år og har opplevd at det er store individuelle forskjeller i treningsmengde og metode blant løperne.

– Ingen utøvere er like. De trenger forskjellige stimuli, og hver enkelt må finne frem til det som gjør dem bedre. Det er mennesker vi jobber med. Det er ikke matematikk, sier Hetland.

Hør Aftenpodden Sport: Hvor gikk det galt for landslaget? Skal vi gi opp fotball og heller gå på ski? Og hva kan vi lære av Sergio Ramos?