Gradestokken viser et par minusgrader. Solen skinner, omgivelsene er mektige og spaghettien på restaurant Bünde er ikke verst den heller.

Noen meter bortenfor fyker 14 måneder gamle Marius rundt med pappa Fred Børre Lundberg i hælene.

Marit Bjørgen stråler når hun tar imot Aftenposten og NTB for en prat om VM-forberedelsene hun har lagt til den gamle skøytemetropolen.

Meningen var først å reise til Seiser Alm i Italia der løypene ligger et par hundre meter høyere, men der er det for lite snø, så mellom 1600 og 1700 i Davos får duge.

Marit Bjørgen tilbringer tiden med familien i Sveits frem til 16. februar.
Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Her er det kjempefint terreng. I går trente jeg tre timer uten å gå i de samme løypene. Det er både slakt og man kan oppsøke bakker. I tillegg er det flotte omgivelser, ikke minst det å sitte ute og spise lunsj. Det kan man ikke gjøre i Norge, forteller skidronningen.

Falla om Bjørgen: – Hun er en maskin, laget av noe annet helt annet enn oss andre

Trener i høyden

Mens kvinnenes utfortrening i nabodalen hvor VM-byen St. Moritz ligger måtte utsettes på grunn av tåke, har Bjørgen akkurat gjennomført den først halvharde intervalløkten etter at hun kom til høydeoppholdet for fire dager siden.

Lille Marius har allerede fått sine første ski, men de er ikke med til Davos. - Det finnes ikke sko som er små nok, og så må han vel bli litt stødigere på å gå først, forklarer pappaen.
Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Her – og for så vidt ellers også – handler livet nå om bare to ting: VM og Marius.

– Marius sover med far på eget rom. Det er viktig for meg å få den nødvendige søvnen. De to gutta skal bo sammen under VM også, uten mor.

– Jeg trener nå to ganger om dagen, resten av tiden er jeg så mye som mulig sammen med Marius, forteller verdens beste kvinnelige skiløper gjennom historien.

Målet med turen til Davos er å finstemme VM-formen optimalt. Planen er velkjent og har gitt gull før. Det som er annerledes er å ha med barnet.

– Jeg synes det er perfekt. Da får jeg i hvert fall ikke hjemlengsel.

Planen er å være i Sveits til 16. februar. Deretter blir det Otepää i Estland hvor de siste verdenscuprennene før VM går. Så bærer det direkte til VM-byen, den samme som hun VM-debuterte i for 16 år siden med en 19. og en 24. plass.

14 VM-titler

Bjørgen har vunnet 14 VM-titler og er på jakt etter mer som kan legges i Sokdal Sparebank. Der har hun alle premiene sine. Og de som så hennes oppvisning under NM på Lygna i forrige uke vet at hun er i rute. Der var hun i en klasse for seg.

– Visste du at du kom til å være så god der?

– Det var litt overraskende. Men hvert skirenn har sin historie, og jeg tror nok at Heidi (Weng) var litt under sitt aller beste.

– Men var du på topp der?

– Jeg håper jo å heve meg litt til.

Bjørgen er nå aller mest sin egen trener. Riktignok sender hun planene sine til trenerne Roar Hjelmeset og Sjur Ole Svarstad, og det hender hun ringer gamletrener Egil Kristiansen for en diskusjon, men det meste bestemmer hun selv.

– Jeg har styrt treningen min selv i hele år. Det er veldig fint, for dagene med Marius kan jo være litt forskjellige. Jeg må jo legge opp i forhold til hvilket overskudd jeg har. Det er en ny situasjon. Så jeg synes det er godt å styre det meste selv.

– Og da går mye på erfaring?

– Ja, det er ikke så mye nytt. Jeg slet jo en del med skader i vår og sommer som gjorde at jeg måtte sykle en del og ikke fikk gjort det jeg hadde lyst til. Men jeg har vært tålmodig i høst, og så har det gått riktige veien.

Et nytt VM-gull vil være stort, selv for en suksessrik veteran.

– Det har vært et tøft år med en del skader, men skulle jeg klare det målet vil det kjempeflott. Individuelt har jeg nok best sjanse på de lengre distansene. Ti kilometer individuell start passer meg, og jeg har jo gjort det bra både i duatlon og 30 km fellesstart. Men der handler det mye om hvor god avslutningen min er. Nå er vel min dårligste distanse sprinten. (står over lagsprinten).

VM starter 23. februar med nettopp sprinten, en VM-øvelse Bjørgen har vunnet fire ganger.