OL-sesongen ble en stor skuffelse for mannen som gikk Norge inn til gull på VM-stafetten i Lahti i 2016.

Fasiten var fri for pallplasser i verdenscupen, og under vinterlekene i Pyeongchang ble 18.-plassen på 15 kilometer fri teknikk beste og eneste resultat.

Krogh har i ettertid konkludert med at fraværet av en skikkelig formtopp trolig henger sammen med at han ble for ivrig i treningsarbeidet.

Konsekvensene av det har også vært en kropp som på ingen måte har lystret i sommer.

Nå ser 27-åringen en viss framgang.

– Jeg synes det går bedre. Det begynner å bli lettere å få trent, og det er ikke sånn at hver eneste økt er steintung. Sånn var det tidligere i sommer. Samtidig går det fortsatt opp og ned, sa Krogh under sprintlandslagets treningssamling i Steinkjer nylig.

Finn Hågen Krogh, her sammen med lagkamerat Johannes Høsflot Klæbo, får fortsatt ikke svarene han ønsker seg fra egen kropp.
Ned Alley / NTB scanpix

Ser lyspunkter

Da hadde 27-åringen fra Tverrelvdalen akkurat vært gjennom ei sprintøkt som fikk et klart minustegn i boka.

– Der jeg er lengst bak, er på hardøkter. Det har jeg ikke hatt så mye av ennå. Jeg har prioritert å bygge et rolig grunnlag til å begynne med, sånn at jeg etter hvert vil tåle hardøktene. På intervaller på samlingene får jeg inntil videre bank, mens jeg henger med på de rolige øktene, sa Krogh.

Når han ser for seg å kunne belaste kroppen fullt, er inntil videre vanskelig å tidfeste nøyaktig.

– Med den fremgangen jeg har hatt i slutten av juli, føler jeg at jeg har tatt steg i forhold til å trene normalt igjen. Jeg ser kanskje for meg at jeg i løpet av en halvannen måneds tid, kan jeg være fullt tilbake.

– Begynner du å bli utålmodig?

– Jeg lar meg ikke stresse, men det er klart det er tungt å se de andre forsvinne foran meg på hardøkter. Det er det som er de artigste øktene. Det er der man vil være med å bidra. Det er kjedelig hele tiden å bli most, men man må tenke langsiktig, smilte Krogh.

Tror sjefen er bekymret

Langrennsprofilen har for lengst innsett at tilpasningene han hele tiden må gjøre kan komme til å få konsekvenser for den kommende VM-sesongen.

– Ja, det kan det selvfølgelig. Kanskje må jeg gå litt færre skirenn, og kanskje klarer jeg ikke å ha en så jevn og god formkurve som ønsket. Kanskje må jeg prioritere litt hardere, sier 27-åringen, men er rask med å legge til:

– At jeg kan ha toppdager der jeg er på mitt beste, tror jeg skal være mulig.

På spørsmål om han tror sprintlandslagstrener Arild Monsen er bekymret for ham, lyder svaret:

– Ja, litt faktisk. Litt bekymret tror jeg han er. Han har jo lyst til at jeg skal bli god igjen, sier Krogh – og understreker smilende at oppfølgingen fra sjefen har vært tett gjennom hele sommeren.

– Han ringer irriterende mye innimellom, smiler Krogh.

Sprinttrener Arild Monsen.
JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Ikke ideelt

27-åringen er samtidig klar på at Monsen har vært en særdeles verdifull støttespiller i en periode som har vært krevende.

– Jeg synes han har vært flink til å gi meg trygghet på at jeg må ta den tiden som er nødvendig for å komme tilbake. Det er deilig å føle at jeg har treneren på min side, og at han ikke er stresset og kun opptatt av at utøverne skal prestere. Han er interessert i meg som person og at jeg skal utvikle meg. Det er godt å kjenne på, sier Krogh.

Monsen vedgår gjerne at han ikke er komfortabel med å se Krogh lette etter sitt rette jeg.

– Det er ikke ideelt. Jeg som trener må være optimistisk, vi må bare jobbe sammen, men jeg hadde helst sett at vi ikke var i denne situasjonen. Det er ikke noe å rope hurra for, sier Monsen.

Han hadde håpet at Krogh fikk bedre svar fra egen kropp når det nå gjenstår kun tre måneder til sesongstart.

– Det har gått en del tid nå, og det har for så vidt også vært planen, men vi hadde nok håpet at han skulle være i litt mer kontinuerlig trening på denne tiden og at han ikke behøvde å ta pauser hele tiden, sier Monsen.

(©NTB)