Ekspertene er klare på at astmamedisiner ikke har en prestasjonsfremmende effekt.

Martin Johnsrud Sundby ble av Idrettens voldgiftsrett (CAS) straffet for feil bruk av den lovlige astmamedisinen Ventoline. Vi har vært i kontakt med en rekke fagfolk med kjennskap til astma og idrett for å forklare temaet.

1. Har astmamedisiner en prestasjonsfremmende effekt?

Ekspertene vi har vært i kontakt med er samstemte: Astmamedisiner har ingen prestasjonsfremmende effekt for friske idrettsutøvere.

– Det finnes ingen studier som tyder på at det kan være prestasjonsfremmende. Det kan være motsatt, at prestasjonen går ned, men det er ingenting som tyder på at det kan være positivt, sier Leif Bjermer, professor i lungemedisin og allergologi ved Lunds universitet i Sverige.

Kai-Håkon Carlsen er professor ved universitetet i Oslo og blant Norges fremste eksperter på astma hos idrettsutøvere. Både han og Bjermer fungerte som sakkyndige i Sundby-saken. Professoren viser til en rekke omfattende undersøkelser i en rekke land som dokumenterer at astmamedisiner ikke har en prestasjonsfremmende effekt. Det er også gjort mange undersøkelser på Ventoline, med virkestoffet salbutamol, som er medisinen Sundby har benyttet seg av.

– Tidligere måtte man søke om medisinsk fritak for å bruke disse medisinene. Slik er det ikke lenger. Dels fordi mange søknader gir mye papirarbeid, men også fordi alle undersøkelser viser at det ikke bedrer prestasjonene, påpeker Carlsen.

2. Vil en dosering over det tillatte være prestasjonsfremmende?

Også her er ekspertene samstemte: Svaret er nei.

Kai-Håkon Carlsen er professor ved universitet i Oslo (UiO) og en av Norges fremste eksperter på astma i idrettssammenheng.
Dag W. Grundseth

– Det er undersøkt om det vil gi en prestasjonsfremmende effekt av astmamedisin med doser over anbefalt behandlingsdose. Undersøkelsene viser at heller ikke dette gir en prestasjonsfremmende effekt. Det kan i stedet føre til bivirkninger, forklarer Carlsen.

Verdens Antidopingbyrå (WADA) har satt en inntaksgrense med salbutamol på 1600 milligram per dag. Dette kan kun inntas via inhalering.

– Grunnen til denne grensen er at man vil gardere seg mot at utøvere tar mer og mer. Det er mange utøvere som har trodd at det har vært prestasjonsfremmende uten at det har vært det. Men overdosering gir ikke bedre effekt på luftveier og muskulatur, fastslår Carlsen.

3. Hvorfor står enkelte astmamedisiner på forbudslisten til WADA?

For å finne svaret på dette, må vi skru tiden tilbake til 1993. Under ski-VM i Falun ble det registrert hvor mange som brukte Ventoline og lignende medisiner. Da fant man ut at 40 prosent av utøverne benyttet seg av dette. Idrettslederne kunne ikke tenke seg en annen årsak enn at det høye antallet skyldtes at mange utøvere tok disse medisinene for å forbedre prestasjonene.

Det ble vurdert om astmamedisinene skulle forbys, men i 1994 kom det i stedet en bestemmelse om at man måtte være diagnostisert med astma for å bruke medisinene.

– Et forbud ville betydd at man hadde utelukket astmapasienter fra konkurranseidrett, forteller Carlsen, som selv var involvert i diskusjoner om dette med Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Det var IOC som håndhevet dette frem til WADA ble etablert.

Rett før vinter-OL i Salt Lake City i 2002 kom det en bestemmelse om at man gjennom laboratorietester måtte bevise at man hadde astma. Denne bestemmelsen varte frem til 2010. Da ble det så mye papirarbeid at man gikk over til et system der utøveren meldte fra om at de brukte medisinen i stedet for å søke om fritak. Fra 1. januar 2012 var det heller ikke nødvendig å melde fra om dette.

4. Hvilken effekt gir astmamedisiner på utøvere med astma?

Ventoline, med virkestoffet salbutamol, er en av flere astmamedisiner som brukes av idrettsutøvere med astmaplager. Hos de som har astma trekker luftveiene seg sammen når de trener. Salbutamol og lignende stoffer bidrar til at denne effekten oppheves. Det brukes gjerne også andre medisiner som virker mer forebyggende ved at de demper betennelsen i luftveiene. Disse finnes det ingen restriksjoner på.

5. Er det en større andel toppidrettsutøvere som har astma enn i resten av befolkningen?

Ifølge Astma— og allergiforbundet har åtte prosent av den voksne befolkningen i Norge astma. For toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter er andelen langt høyere, ifølge eksperter.

– Når vi sitter i ro, puster vi 8-10 liter oksygen i minutter. Ved moderat anstrengelse øker dette raskt til 100 liter. For en veltrent person som anstrenger seg kraftig kan det komme på over 200 liter i minuttet. All den luften skal opp og ned i luftveiene. Det er gjort undersøkelser som viser at det øverste cellelaget i luftveiene får en mekanisk slitasje. Når du trener på denne måten ofte får ikke kroppen tid til å reparere betennelsesreaksjonen som gir astma, forklarer Carlsen, som sier at langrenn og svømming utmerker seg med mange utøvere med astma.

I svømming kan det være klor i vannet som irriterer luftveiene. I langrenn kan trening i kulden være en tilleggsfaktor som bidrar til at astma utvikles.

– I langrenn er det tørr, kald luft over lang tid. Det bidrar til et ekstremt stress på luftveiene, sier Leif Bjermer.

– Det er nesten sånn at astma er en yrkesskade for mange i langrenn. Jeg måtte selv medisineres for luftveisplager under min aktive karrière, sier Norges landslagssjef Vidar Løfshus, som sier at de har definert at fem til syv på det norske landslaget har en eller annen form for astma.

Kai-Håkon Carlsen forteller at astma hos idrettsutøvere ikke forekommer hyppigere i Norge enn i andre land.

Det er to hovedtyper astma. Den ene er medfødt og kan føre til akutte anfall. Den andre fremprovoseres av ytre faktorer og bærer mer preg av kroniske plager med slim i luftveiene.

6. Hvorfor ble Martin Johnsrud Sundby straffet?

WADA har kun tatt høyde for ordinære inhalatorer i sitt regelverk, og ikke forstøverapparatet som Sundby benyttet seg av. Ifølge skiforbundet er det dokumentert at bare rundt 10 prosent av dosen som blir puttet inn i forstøverapparat, blir inhalert og tatt opp i kroppen. Derfor har de tolket WADAs regelverk som at det avgjørende er hvor stor dose som blir inhalert, og ikke dosen som puttes inn i forstøverapparatet. Dette fikk de ikke medhold for i Idrettens voldgiftsrett.

– Hvis man i løpet av et døgn bare skulle satt 1600 milligram i et forstøverapparat, slik WADA mener, ville man fått i seg mindre enn det som er anbefalt for et barn på 10 kilo med astma, sier Carlsen.