Hoppuka er her igjen for 67. gang, den uken som norske hoppere sliter med å få has på. Kun åtte nordmenn har klart det totalt på alle disse årene.

Det irriterer mange aktive og trenere at Norge skal slite så mye sett i lys av alle andre triumfer som utøverne har hoppet hjem de siste årene. Det være seg VM-gull individuelt og for lag, VM-gull i skiflyvning individuelt og for lag og OL-gull individuelt og for lag.

Det siste skjedde i år, og sånn sett har ikke Hoppuka blitt arrangert etter det, men denne sesongen sliter utøverne litt mer i sesongstarten enn de har pleid å gjøre.

For å vinne Hoppuka må man balansere mange ting. Roar Ljøkelsøy klarte det ikke, selv om han prøvde mange ganger.
Olav Olsen

Uansett har det vært stang ut med tanke på Hoppuka de siste årene.

«Mange om beinet»

Roar Ljøkelsøy deltok 17 ganger. Det nærmeste han kom var tredjeplass.

– Det er mange om beinet og kun én vinner. Hoppuka varer lenge, og man må holde konsentrasjonen oppe hele tiden. Dessuten går det ikke an å ha et arbeidsuhell eller et middels hopp. Den som skal vinne må ha åtte gode hopp.

Trønderen er med i trenerapparatet til Tyskland på tredje året. Han skal til Hoppuka, og mener laget har fire-fem aktive som har potensial til å vinne.

– Men for å gjøre det må du være sterk i hodet. Det er mange eksempler på at det er det mentale som har sviktet når det drar seg til.

Roar Ljøkelsøy er inne i sin tredje sesong i Tyskland. Målet er å få en hoppukevinner.
Terje Bendiksby/ NTB scanpix

Nær, men ikke nær nok

Sportssjef Clas Brede Bråthen vet hvor nærme det er mulig å komme uten å nå helt opp. Han tenker på da Daniel André Tande for to år siden lå an til å vinne hele greia, men tabbet seg ut i Bischofshofen.

– Det var en uforutsett hendelse, noe vi aldri hadde vært utsatt for før, sier sportssjefen.

Tande hadde ikke festet klipsen på bindingen ordentlig. Den løsnet under luftferden. 22-åringen landet ulykkelig på 117 meter. Og endte på tredjeplass. Polske Kamil Stoch vant.

Starten i Oberstdorf kunne ikke vært bedre i desember 2003. Sigurd Pettersen vant, ble gratulert av Roar Ljøkelsøy, og vant til slutt totalt.
Terje Bendiksby, NTB scanpix

Den som bare hadde fasiten

Form, stil, nerver, flaks, vær og vind. Det er så mye som kan spille inn på et resultat i Hoppuka.

– Hadde jeg bare hatt fasiten, sier sportssjefen, der han igjen skal dra fra by til by og bakke til bakke i Tyskland og Østerrike, for å følge Norges beste på herresiden.

Syv aktive med ambisjoner og håp, med drømmer om å mestre alle fire bakkene så godt at det er en nordmann som står øverst på pallen helt til slutt i Bischofshofen.

Daniel André Tande ødela konkurransen for seg selv i Bischofshofen for to år siden. Klipsen på bindingen var ikke feste godt nok. Han ble nummer 14, men tre sammenlagt.
Terje Bendiksby/NTB scanpix

Dersom det ikke går denne gangen, vil det være 12 år siden Anders Jacobsen klarte det i 2006/07, da 21-åringen fra Hønefoss nesten dukket opp fra intet. Han var ikke så merittert på forhånd, men daværende landslagstrener Mika Kojonkoski hadde tro på denne 21-åringen.

Finnen fikk oppleve to norske hoppukevinnere i sin regjeringstid, for bare tre år tidligere hadde Sigurd Pettersen klart mesterstykket. I 2002/03 kunne han triumferende strekke armene i været.

Mangler bare dette ene

Den nåværende treneren Alexander Stöckl har oppnådd mye, men ikke dette ene – å se en nordmann øverst på pallen etter de fire rennene i Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen.

– Jeg tror at vi har hatt og har hoppere som er gode nok. Samtidig har det i denne perioden vært en utøver som Gregor Schlierenzauer, som er klodens mestvinnende skihopper med 53 seire i verdenscupen. Så har vi Peter Prevc, som har verdensrekorden og hvem skulle tro at polakkene skulle få frem en hopper på et så høyt nivå etter Adam Malysz? Men det klarte de med Kamil Stoch.

Nettopp Stoch kan komme til å bli blant de store, hvis han vinner totalt for tredje året på rad. Kun én annen hopper har klart det tidligere – Bjørn Wirkola.

– Vi har vært gode uten å knekke koden de siste årene, konkluderer sportssjefen.

– Plager det Norge?

– Nei, ikke akkurat plager, men det er den største utfordringen vår. Vi bruker mye fokus på å finne hvordan vi skal vinne både Hoppuka og Raw Air. Vi er gode til å vinne VM og OL, men ikke så gode til å vinne slike turneringer. Derfor har vi satt det øverst på prioriteringslisten vår.

– Og går det ikke i Hoppuka, så er det store muligheter i ski-VM?

– Ja, og der har vi litt å hevne. Østerrikerne dominerte totalt den gangen det var VM på vår hjemmebane i Holmenkollen i 2011. Det hadde vært utrolig gøy å kunne si takk for sist.