Fannemel og lagkameratene sesongåpner i polske Wisla til helgen. Nå er det nye sjanser, ikke minst for en 27-åring som følte at han mistet det siste halvdel av sesongen i fjor.

Alt snudde i løpet av kort tid.

For den følelsen han hadde i sin sjette hoppuke, med 2. plass i det avsluttende rennet i Bischofshofen og tredjeplass sammenlagt, var så befriende. Den 170 cm høye hopperen følte seg stor. Det meste stemte, og snart var det OL.

– Selvtillit er ferskvare, og jeg mister den fort, konstaterer han.

Fra utøver til tilskuer

Skihopperen fra Hornindal opplevde en nedtur som førte til at han ikke fikk hoppe ett eneste tellende hopp i Sør-Korea. Han måtte se på at lagkameratene tok OL-gull i lag, og hentet hjem flere individuelle medaljer.

Mens de feiret og gledet seg over triumfene, fikk Anders Fannemel ros for å ha vært en støttende lagkamerat.

– Han var en utrolig god femtemann, sier Alexander Stöckl.

Anders Fannemel.
Vidar Ruud, NTB scanpix

Ikke det han ville

Landslagstreneren har bare godt å si om veteranen, men vet også at Fannemel ikke trener for å være tilskuer.

Men hva skjedde egentlig fra han vant verdenscuprennet i Engelberg like før Hoppuka og deretter ble best av de norske totalt, før han ble helt utenfor?

Fannemel forklarer det på denne måten:

– Mellom Hoppuka og OL var det VM i skiflyvning i Oberstdorf. Der fikk vi, på grunn av dårlig vær, kun ett hopp før VM-laget ble tatt ut. Jeg lyktes ikke. Rennrytmen og konkurranseformen ble ødelagt. Selvtilliten min fikk seg en knekk da jeg ble tilskuer i hele VM. Og så ble det vanskelig å hoppe seg inn på et lag der alle de norske kom inn blant topp seks, sier han.

Her er Anders Fannemel i prøveomgangen i VM i skiflyvning.
Karl-Josef Hildenbrand /DPA / NTB scanpix

Norge tok VM-gull i laghopp. Fannemel fikk den første smaken av å være reserve.

Det at han ble prøvehopper var dessuten ugunstig. Han måtte sitte på toppen i 45 minutter og vente på å sette utfor.

– Kunne du bare sagt nei til å være prøvehopper under VM?

– Ja, men det tyder på en klar resignasjon hvis du velger å stå over.

Må bare samle seg

Da Fannemel kom til OL, var det fortsatt åpent hvilke hoppere som skulle få delta.

– Jeg prøvde litt for mye å hoppe bedre. Jeg skulle heller gjort det jeg gjorde to uker tidligere, da alt stemte.

Han ble femtemann på laget igjen.

– Det er den vanskeligste posisjonen å være i. Alt du har trent for blir borte og det ga nok er en dårlig følelse.

Anders Fannemel under OL i Pyeongchang. Ikke morsomt å være tilskuer.
Terje Pedersen/ NTB scanpix

Fannemel var aldri inne på tanken om å legge opp. Han kom hjem, var på ti dagers ferie i Mexico, samlet krefter og var på hugget igjen.

Nå gleder han seg til å komme tilbake i det gode selskap. Det er ti år siden han debuterte i verdenscupen på Lillehammer. Fire verdenscupseire senere ser han fortsatt på seg selv som en hopper som har mye å utrette. VM i Seefeld denne sesongen er et klart mål.

– Det jeg har lært om selvtillit for min del er at jeg må ha det svart på hvitt. Jeg må ha gode resultater som bekreftelse på det jeg kan. Får jeg det, går alt så mye bedre, sier han.

Fannemel satser på en ny start i verdenscupåpningen.