INNSBRUCK: I 1999 sjokkerte et bilde av hopperen Sven Hannawald i badebukse. Den 183 cm høye tyskeren veide kun 54 kg.

Siden har hopperne - med jevne mellomrom - fått kritikk for å være for tynne.

I etterkant har man tatt flere grep for å få hopperne opp i vekt:

  • I 2004 innførte man nye vektregler.
  • BMI-grense på 21.
  • Før denne sesongen kom Det internasjonale skiforbundet (FIS) med en ny regel: Nå skulle de ikke lenger veie seg med sko og hjelm. Dermed måtte hopperne bli 1,5 kg tyngre for å fortsatt ha en BMI på 21.

Men regelendringen fikk ikke ønsket effekt. I stedet har skihopperne begynt å hoppe med kortere ski. På den måten kan de beholde samme kroppsvekt.

Johansson: - Bli andre følelser

En av dem som gjør dette, er Robert Johansson. Han ble olympisk mester i laghopp og tok to bronsemedaljer i Pyeongchang.

– Jeg ønsker å beholde den kroppen som funker veldig bra for meg. Legger du på deg mer muskler, kan det fort bli litt andre følelser, forteller Johansson.

Et flertall av hopperne hopper nå med ski som er to til seks centimeter kortere enn før.

Stjernen: Samme kroppsvekt

Andreas Stjernen er blant de lengste og tyngste hopperne med sine 188 cm og 70 kg.

– Jeg tipper at FIS ikke har lyst til at vi skal kappe skiene voldsomt, sier Stjernen, som startet sesongen med kortere ski, men gikk tilbake til de som var lengre.

Anders Fannemel opplyser at han tidligere var litt tung sammenlignet med skilengden. Han kuttet et par cm og har derfor samme vekt som før.

Det spesielle ved hopperne er at de ikke trener overkroppen. Det er i lårene det er viktig å ha muskler. Derfor er de slanke på overkroppen. Her fra nyttårsaften. F.v. Halvor Egner Granerud, Daniel Andre Tande, Robin Pedersen, Andreas Stjernen, Robert Johansson, Anders Fannemel og Johann André Forfang i finstasen.
Olsen, Geir / NTB scanpix

Alarmen gikk for 20 år siden

Bertil Pålsrud, leder av utstyrs- og utviklingskomiteen i FIS, bekrefter tendensen:

– Vi har de siste årene sett at de beste hopperne har begynt å kappe skiene sine, sier Pålsrud.

Det er flere grunner til det, men vekt er én av dem.

Walter Hofer, som er direktør for hopp i FIS, sier det slik:

– Det som også har forandret seg er at dressen har fått en mye større betydning. Det trengs ikke lenger så lange ski for å hoppe like langt.

Nye regler

Han og Pålsrud er enige om at det nå må strammes inn igjen, for å få ønskede resultater.

– Vi har ikke sett det som et stort problem, men spesielt overfor yngre utøvere ønsker vi ikke en slik utvikling. Derfor så vi på høstmøtet i 2018 på ulike modeller for hvordan vi skal stramme inn ytterligere. Vi gjorde en liten tilnærming i vår, sier Pålsrud og har den nye veiingen i tankene.

– Det må vel være en grense for hvor mye skiene kan kappes?

– Ja, hvis skiene blir såpass korte at utøverne ikke tjener på det, antar jeg at de heller beholder vekten. Det er uansett viktig at vi med nye regler prøver å være forberedt før det blir et problem.

Har flere muligheter for vektkontroll

Walter Hofer opplyser at målinger i sommer viser at hopperne i gjennomsnitt veier én kg mer enn tidligere. Men ikke så mye at det kompenserer for bortfall av utstyret.

Hoppsjefen tror at FIS kan gå flere veier for å nå ønsket resultat. Den ene er å høyne BMI, det andre er å lage en progressiv tabell der høyde, skilengde og vekt må passe overens. Så blir det opp til enhver utøver hvordan de vil gjøre det, bare de er innenfor reglementet.

Må ikke kunne omgå reglene

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole har jobbet med temaet spiseforstyrrelser, vekt og toppidrett hele livet. Hun både roser og advarer FIS:

– For det første opplever jeg det positivt at FIS forsøker å gjøre noe for å komme vektpiningen blant hopperne til livs, men problemet er at de ikke treffer med tiltakene sine.

Hun mener den nye regelen er fullstendig bortkastet når hopperne bare kutter skiene og fortsetter vektpiningen.

– Hva mener du FIS bør gjøre for å unngå det du kaller vektpining?

– Ekstremt tynne hoppere sender feil signal til unge hoppere, og det må FIS ta på alvor. De kan for eksempel øke kravet til BMI, eller lage en formel som oppjusterer antall centimeter som skiene kuttes, slik at det i stedet vil «lønne seg» å gå opp i vekt.

– Det innebærer vel at slike endringer ikke kan gjøres gjeldende før neste år?

– Det blir hevdet i hoppmiljøet at teknikken må endres når vekten øker, og at en slik endring krever trening over tid. Nå har vi lest at de norske hopperne har brukt sommeren på å trene med kortere ski for å omstille seg til det siste, nye regelverket. Da må de også kunne trene på å takle en eventuell ny teknikk som en noe høyere vekt vil kreve. FIS kan ikke akseptere den utviklingen vi ser hvor hopperne piner vekten og løper en helserisiko som kan føre til alvorlige lidelser ved for lavt energiinntak.

– Hva snakker vi om av alvorlige lidelser og helserisiko ved vektpining?

– Vektpining kan føre til en rekke alvorlige konsekvenser som økt skaderisiko, konsentrasjonsproblemer, redusert skjelettstyrke, lave testosteronverdier, psykiske lidelser som depresjon, angst og selvfølgelig alvorlige spiseforstyrrelser. Alt dette for å tjene meter ned i bakken.