Edel Therese Høiseth er én av få kvinnelige landslagstrenere i norsk idrett.

Nylig var hun i Inzell, der det ble VM-gull og tre sølv. Norsk skøytesport er i det gode selskap og har vært det de siste årene.

Høiseth, tidligere sprinter med VM-sølv som sitt beste, og deltagelse i fem OL, skulle ønske det var flere kvinner som valgte å gå denne veien.

– Jeg har vært med på mange kvinneprosjekter i regi av Olympiatoppen, der målet har vært å få frem flere kvinnelige trenere. Men det er få som kommer opp.

– Hva tror du er årsaken?

– Det er helt sikkert sammensatt, men jeg tipper at familien veier tungt. Kvinner være hjemme med barna, menn ikke det. Det synes jeg er rart. Her handler det om gamle tradisjoner. Slik jeg ser det må vi kvinner tørre å ta plassen vår.

Landslagstrener Edel Therese Høiseth.
Mette Bugge

Menn og kvinner utfyller hverandre

For Høiseth handler dette temaet om noe større enn at kvinner skal ha like muligheter som menn.

– For norsk idrett betyr det mye at kvinner er med i treningsteam. Vi har komplementære ferdigheter. Det kan være noe jeg er god på, og noe mennene er gode til. Vi utfyller hverandre.

53-åringen mener at alle team burde bestå av kvinner og menn på trenersiden. Kvinner har noen ganger lettere for å snakke med andre kvinner.

– Jeg har vært med lenge, og oppfatter det slik. Jeg tror løperne kan snakke med meg om alt.

I VM i Inzell besto troppen av 15 løpere, av dem seks kvinner. Trenerne var foruten Høiseth, Jeremy Wotherspoon og Bjarne Rykkje.

I sesongen er det mye reising. Høiseth forteller at hun har jobb ved siden av, i reiselivsbransjen, men at hun får til å kombinere det.

– Jeg trives veldig godt og synes det å være trener er supert. I skøyter lider vi under at mange klubber sliter med å få frem jenter som utøvere. Klubbene klarer ikke å holde på dem. Dermed blir det også færre som er aktuelle som trenere når de er ferdig med karrieren.

Olympiatoppen er på vakt

Toppidrettssjef Tore Øvrebø skulle ønske det var flere kvinner som søkte seg til topptreneryrket.

– Det ville gjort toppidretten godt. Mange kvinner går glipp av de opplevelsene man får der, sier han.

Han mener at toppidretten har mange attraktive muligheter som kvinnene ikke får ta del i, og som de kanskje ikke ser.

Øvrebø tror det kan være skummelt å spekulere på årsaken, men han vet i alle fall at de som har slike ambisjoner, er mer enn hjertelig velkomne.

– Hva er grunnen til at kvinneprosjektene ikke er blitt en suksess?

– Vi har ikke lykkes helt, selv om vi har hatt flere prosjekter. Det er blitt kortsiktige gevinster. Vi har ikke lykkes med tiltakene.

Øvrebø ser at toppidretten ikke skiller seg fra samfunnet for øvrig. Ofte er det tradisjonelle familieverdier som er avgjørende for kvinner og menns valg.

– Idretten er en del av samfunnet, og speiler det både positivt og negativt. Vi er veldig interessert i at kvinner skal synes det er meningsfullt å bidra i idretten.

– Har dere flere prosjekter på gang?

– Ikke noe nå, men vi vurderer det.