Avslutningen var mer enn verdig, og ingen hyllet Kjetil Jansrud mer enn Aksel Lund Svindal. Det er lettere å være raus når det er en lagkamerat som vinner, spesielt når denne lagkameraten er som en tvillingbror å regne etter alle rennene de har opplevd og de tusener av timer de har reist og trent sammen.

Det var et renn å huske, og det har vært mange slike med Aksel Lund Svindal i en hovedrolle, noe vi er blitt grundig minnet om de siste dagene.

Tvilsomme forhold

Det sitret. Elendig vær, jevne tider og stadig nye utfordrere prøvde seg etter at Jansrud hadde satt standarden. Paris, Feuz, Innerhofer - forgjeves.

Hvis noe skulle ødelegge dobbeltseieren, så måtte det være været. For det lysnet, og som 46. mann skulle østerrikeren Hannes Reichelt ut, som straff for at han ikke hadde møtt til nummerutdelingen. En farlig mann.

Aksel Lund Svindal avsluttet karrieren med sølv i utforen i Åre-VM.
JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN

Det kunne bli hans belønning hvis snøværet ble mindre tett og sikten bedre.

Det virket for frekt da arrangøren samlet de tre ledende løperne femten startnumre før Reichelt skulle kjøre. Men Reichelt orket ikke Stövelbacken. Dobbeltseieren var klar.

Vel unt, Kjetil

Alle unte Kjetil Jansrud seieren, ikke minst Aksel. Men kanskje burde vi synes litt synd på Kjetil likevel, midt oppe i gulljubelen. Det kom akkurat den dagen da Aksel skulle gi seg, og publikum og TV-stasjoner knapt tenkte på noe annet.

Hadde Aksel hatt mulighet til å kikke inn i fremtiden, hadde han kanskje ventet med å kunngjøre sin avslutning til etter rennet, for ikke å ødelegge.

Så ble det likevel perfekt.

Ola Bernhus kommenterer i Aftenposten.
Vegard Grøtt

Stor på alle plan

Vi har hørt dette om Aksel hele tiden. Det er ikke bare resultatene, det er de menneskelige kvalitetene også. Pappa Bjørn, som ifølge Aksel selv har vært den viktigste støttet i hans skiløperliv, sier at det fineste er at sønnen er så godt likt. Det er blitt folk av ham.

Så kan vi ikke unngå spørsmålet. Hva skal skje med norsk alpinsport når Aksel Lund Svindal ikke er med lenger, når seiersmaskinen og rollefiguren er borte?

Den største inspirasjonskilden, mentoren, idolet, lederfiguren gir seg.

Slik har han vært i alpinmiljøet. Ydmyk, inkluderende, hjelpsom, sier lagkameratene.

Men norsk idrett har mistet noe. I løpet av ett år har Ole Einar Bjørndalen, Marit Bjørgen, Petter Northug og Aksel Lund Svindal lagt opp. Noe er blitt kjedeligere.

Og hva nå?

Aksel sier at han ikke har tenkt på hva han skal gjøre i fremtiden. Det har han nok – men det blir i hvert fall ikke i «Paradise Hotel» eller «Farmen», lover han.

Den type kjendiseri har han ingen sans for. Han er blitt kjent i kraft av sine prestasjoner i skibakken, det får holde.

Så vil han sikkert også slutte å si «digg», «kult» og «sinnssykt deilig». Aksel Svindal vil tilpasse seg på alle måter, fornuft og rasjonalitet har alltid preget ham.

Han kommer ikke til å tråkke rundt i alpinbakkene for å bli hedret av ettertiden, slik mange andre idrettsutøvere gjør når de har gitt seg.

Men vi kommer til å høre mye fra og om Aksel likevel. Særlig når vi skal mimre.