VIKERSUND: For det var han som sørget for at uttrykket «Å hoppe etter Wirkola» oppsto.

Han er på en eksklusiv liste av skihoppere som har vunnet den tysk/østerrikske hoppuka tre ganger og han tok to VM-gull på hjemmebane i 1966.

Topputøveren fra Alta var selveste hoppsjefen på 1960- og 70-tallet.

Selv de som er født lenge etter at han hadde sin storhetstid, har helt sikkert hørt uttrykket. Det handler om at det er tøft å skulle prestere etter andre som har levert på topp. Det gjelder enten man konkurrerer i idrett, eller skal lykkes på andre områder.

– Jeg er ikke lei uttrykket, men jeg vet ikke hvordan det er å hoppe etter Wirkola, ler den gamle storhopperen selv.

Skiflyvning i Raw Air ville vært noe

73-åringen er glad for at han var så god at han fikk være med på å prege skihoppingen, og skulle gjerne deltatt i Raw Air, som har finale i Vikersund denne helgen.

– 16 hopp på rad hadde passet meg bra. Jeg var stabil og hadde sjelden mange dårlige hopp på rappen.

I dag følger veteranen ivrig med på den ekstreme hoppkonkurranse som er en nyvinning. Skiflyvningen denne helgen gjør ham ekstra tent.

Han har selv hatt flere verdensrekord i skiflyvning, også i Vikersund. Selv om bakkene var annerledes den gangen, klarte han tre ganger å prestere verdens lengste hopp: 146 meter i Vikersund, deretter 156 og 160 meter i Planica.

Bjørn Wirkola, her fra en treningsøkt i Holmenkollen i 1966.
Erik Berglund

Tenk å få være med på skiflyvning igjen

Wirkola var til stede både i Holmenkollen og Granåsen, men tar finalen foran TV hjemme på Melhus.

Kameraten Lars Grini (72), var også en storhopper av sin tid, med to verdensrekorder i skiflyvning. Han synes også det er topp å ha sett Raw Air på nært hold, som han gjorde i Holmenkollen.

Grini var på landslaget i mange år, han fikk blant annet med seg OL-bronse fra Grenoble i 1966.

– Man skulle vært 25 år og deltatt her. Vi hoppet med små beksømstøvler med tjære på tuppene. Vi syntes vi var tøffe som hoppet på den måten vi gjorde, men egentlig var vi dumme. Bokløvstilen har reddet hoppsporten, mener den tidligere hopperen fra Gran på Hadeland.

Wirkola skyter inn:

– Det var ganske klare meninger om hvordan vi skulle hoppe på ski. Det var jo også normer for hvordan et hopp skulle bedømmes. Jeg husker første gang vi så at østtyske hoppere begynte å sitte med hendene bakover i tilløpet. Vi hadde armene fremover. Jeg hadde sluttet da, og var bare med som trener, men det virket rart. Det gikk imidlertid ikke lang tid før alle gjorde det. Jeg tror det må ha vært rundt 1976.

To VM-gull på hjemmebane i Holmenkollen i 1976. Det blir ikke større enn det. Bjørn Wirkola var eneren.
Bjørn Finstad

Kunne enda mer enn å hoppe

Wirkola skulle komme til å få en karrière også som fotballspiller i Rosenborg. Han kan skryte av både serie- og cupmesterskap. Han og Lars Grini holder seg begge aktive med golf, og Grini, som er bosatt i Spania, sier det slik:

– Jeg kaller det «å gå på jobben». Jeg går på jobben tre-fire ganger i uken.

Wirkola går ofte på jobben i Thailand. Der bor han i lange perioder. Nylig kom han hjem etter et opphold på to måneder.

Han har en mild form for Parkinsons sykdom, og har det best i varmere strøk.