PLOVDIV: Birgit Skarstein (29) og Kjetil Borch (28) smilte på pallen og fortsatte på festen som foregikk på tidlig kveld søndag.

Der ble det lest opp en gratulasjonsmelding fra kong Harald. Én til hver gullvinner.

To ferske verdensmestre opprettholdt Norges gode statistikk. Ingen annen sommeridrett leverer så mange medaljer på høyt nivå. Bare under landslagstrener Johan Flodin er det blitt 21. Han overtok i 2013.

Belønningen roerne får, er en god følelse og mer selvtillit. Det viste seg i tårer som strømmet på etter triumfene. Borch måtte tørke øynene og gjemme hodet i en drakt som var gjennomvåt av svette. Han ble rørt. På vei til dopingkontrollen, etter å ha fått sin første medalje i singlesculler, lo han det bort.

– Det var så mye vind på arenaen, sa han.

Kjetil Borch jubler for VM-gull.
Darko Bandic / TT NYHETSBYRÅN

Den uforglemmelige dagen

Men det var ingen tvil om at både han, Skarstein og alle de gode hjelperne i roing var berørt av det som skjedde. To verdensmestre i løpet av et kvarter i Bulgaria var nesten ikke til å forstå.

Hortensroeren Borch, som slo den femdobbelte verdensmesteren Ondrej Synek, og trønderen Skarstein, som i tillegg satte nye verdensrekord, hadde levert. Skarstein slo i tillegg sin egen verdensrekord med elleve sekunder.

Større blir det ikke, skjønt Borch er klar: – VM er stort, men det som teller, er OL.

Han har fire private sponsoravtaler, men vet veldig godt at forbundet ikke deler ut noen ekstra kroner til dem som lykkes i en olympisk idrett. Han vet at det han får er skulderklapp samt gode klemmer fra trenerne og fysioterapeut Daniel Lilltveit Berge. 38-åringen var også hans trener i yngre dager hjemme i Horten.

– Fraværet av bonuser er helt OK. Så lenge det ikke er penger til rekrutt og junior, som må betale selv, ville det vært feil hvis vi skulle få bonuser, sier Borch. Han tilføyer:

– Det viktigste er at forbundet får sikret midlene. Og at pengene går til spissing av prestasjonene.

Kjetil Borch viste muskler også etter finalen.
Balink Czyck

Sa nei takk til bonus – et verdivalg

Birgit Skarstein registrerer bare at pengekassen ikke blir større etter at hun har tatt sitt tredje VM-gull i denne idretten.

– Jeg kan ikke tenke på det. Jeg har noen private sponsorer, men ingen som fører til bonuser, innrømmer hun, men legger til:

– Jeg gjør ikke dette for penger. En slik «belønning» kan aldri drive oss. Samtidig er jo også vi avhengig av noe å leve av.

Skarstein forteller at det har vært bonus gjennom det internasjonale forbundet tidligere. Hun husker det var slik i 2013. Problemet var bare at pengene kom fra en ølsponsor. World Rowing valgte å takke nei til fortsatt samarbeid.

– Det var et verdivalg jeg er enig i.

– Hvorfor er dere ikke attraktive?

– Det er en kombinasjon av mediedekning og konkurransehyppighet. Vi konkurrerer ikke ofte og veldig sjelden hjemme i Norge. Internasjonalt har vi ingen mulighet til å arrangere VM eller verdenscup. Vi har ikke fasiliteter til det, sier hun.

Det at Årungen, selve nasjonalanlegget for roing og padling er så dårlig at det er uaktuelt for selv et junior-VM, forteller mye.

I Danmark er det imidlertid noe helt annet. Der har en sponsor nylig gått inn med 50 millioner kroner (omtrent 65 millioner norske kroner) for å ruste opp danskenes roanlegg ved Bagsværd sø. Det har alle fasiliteter og et godt samarbeid med kommunen.

Glad for de vi har

Thorvald Jacobsen, visepresident i Norges Roforbund og den som har med toppidrett å gjøre, mener at det er flere grunner til at roingen ikke får gjennomslag.

– Noen tror kanskje at det er en liten idrett ute, selv om sporten er liten i Norge, i underkant av 3000 aktive. Slik er det ikke.

Som første roer i Norge har Kjetil Borch blitt verdensmester både i singlesculler, som her i Bulgaria, og i dobbeltsculler med Nils Jakob Hoff i 2013.

Han forteller at VM, som ble avsluttet søndag, hadde VM-deltagere fra 63 nasjoner. Roing har vært med i sommer-OL siden 1900.

– Roforbundet er ikke i nærheten av å kunne gi ut bonus. Vi har et budsjett på 13–14 millioner kroner. Det skal dekke trenerlønninger, høydeopphold, samlinger og konkurranser.

Selv om forbundet har noen få sponsorer og er sjeleglade for dem, utgjør sponsorinntektene en marginal del. Hovedfinansieringen kommer fra Olympiatoppen og Norges idrettsforbund.

Jacobsen mener at forbundet heller ikke har vært dyktige til det han kaller «å lese markedet godt nok». Men i en liten organisasjon er det vanskelig å få tid til alt som må gjøres. I roforbundet må selv landslagstrenerne rigge opp leiren, legge utstyret på hengeren etterpå, og ofte kjøre alt hjem til Norge.

Johan Flodin har gjort det flere ganger, og i Plovdiv hjalp han til med å få alt på plass lenge etter rosportens store dag. Båtene måtte hjem.

Håper å få markert seg fremover

Visepresidenten er enig med Skarstein i at plass og tid i mediene er noe de gjerne skulle ønske seg.

– Det er tungt å få inntreden. Frem til EM hadde vi liten eksponering.

I EM i Skottland for få uker siden ble det også to gull, til Kjetil Borch og dobbeltsculleren med Are Strandli og Kristoffer Brun. Sistnevnte kunne bare konstatere at han må hjem og fortsette arbeidet som snekker, for å ha til livets opphold. Til jul er han byggmester. Satsingen mot OL fortsetter.

Birgit Skarstein (i midten) har tatt en ledende rolle i pararoing. Med VM-tittel nummer tre og ny verdensrekord er hun et forbilde for mange.

Forbundet tar imot små drypp med åpne armer. Under festen som startet i Bulgaria klokken fem lokal tid, klokken fire hjemme i Norge, fikk unge utøvere en hyggelig overraskelse.

Bente Widding, assisterende markedssjef i Norges idrettsforbund og sponsoransvarlig Pål Enger i Norsk Tipping, hadde med seg 70.000 kroner.

Fikk stipend

– Vi ønsker at de nest beste skal få et utviklingsstipend som går til lettvektsbåten og kvinnebåten. De unge skal få dra på høydeopphold arrangert av Olympiatoppen. Jeg håper at det er flere sponsorer som tenker at roforbundet er verdt å sponse, sier Widding.