Det er endelig opplett og nesten vindstille på Voss. Stig Halvorsen fra Nordland gjør seg klar til et tandem fallskjermhopp, og det synes at han er spent.

— Jeg er så klar som jeg kan bli. Jeg kjenner vel litt mer puls når det nærmer seg, sier han.

Halvorsen har hoppet fallskjerm før. Rundt 20 ganger, kan han fortelle, fem av dem alene. Han har også drevet med paragliding.

I 2012 ble det en brutal stopp for hobbyen hans. Siden da har han ikke vært i luften.

LES OGSÅ:

I koma i 20 dager

Halvorsen var daglig leder i en sportsbutikk på Svalbard og holdt på å starte opp et eget luftsportmiljø. 12. mars 2012 var det kommet nytt utstyr, og han ville ut og teste det. En kamerat skulle fly, og han bestemte seg for å kjøre ham til Platåfjellet. Han forteller at han ikke hadde planer om å fly selv denne dagen, men at han skulle sjekke ut det nye utstyret – slik han gjør med det meste av sportsutstyret de skal selge.

Kameraten flyr, og Halvorsen blir stående igjen. Det blåste godt på toppen, mer enn han hadde trodd – og når vinden snur, er han uoppmerksom. Han sier at han skulle legge sammen skjermen igjen da vinden tok tak i den.

Han mistet fotfeste og stupte utfor kanten. 100 meter i fritt fall før han smalt i fjellveggen. Han forsøkte å bruke den ene foten fremfor seg, men den ble nærmest revet av. Han ble slengt rundt og seilte på ryggen og opp-ned med hendene først. Begge brakk.

På vei utfor siste kant dro han med seg en haug med snø. Alt ble hvitt, akkurat slik han har hørt at det blir når man dør. Han trodde livet var over, men så traff han noe igjen, kanskje var han ikke død likevel.

Han stoppet omsider opp og ble liggende. Han trakk skjermen lett over seg for å holde varmen, samtidig var kompisen på vei oppover i fjellet for å se etter ham. Etter 30 minutter ble han funnet.

Senere kom det helikopter og plukket ham opp. Først ble han kjørt til sykehuset i Longyearbyen, deretter ble han fraktet videre til Tromsø. Han ble lagt i kunstig koma i rundt 20 dager.

NERVØS: I vindtunnelen opplevde Stig Halvorsen å være tilbake i miljøet, uten å være redd. På Bømoen skulle han opp i småfly og hoppe fallskjerm - det fikk absolutt pulsen til å gå litt fortere. FOTO: RUNE NIELSEN

Trodde de skulle miste kameratenSønnen som da var åtte år fikk ikke lov å se ham rett etter ulykken, og det var tøft, men også lurt, tror han. For han så ikke så bra ut.

— Han var sterk og flink, men jeg vet at han slet veldig. Det han synes var så kult at jeg drev med holdt plutselig på å ta livet av meg. Da vi fikk prate sammen, snakket vi om alt vi skulle gjøre sammen. Jeg ga ham et løfte om at vi skulle stå på ski sammen igjen. Jeg holder det jeg lover.

Det var et sjokk for kompisene å se ham på sykehuset.

— Vi trodde vi tok farvel med kameraten vår. Vi gikk inn til ham på rundgang, vi trodde ikke han skulle overleve, sier Lasse Østervold.

FANTASTISK: I 2012 trodde kameratene at de tok farvel med ham etter en alvorlig paragliderulykke. Under ekstremsportveko på Voss fikk Stig Halvorsen prøve seg på luftsport igjen, fire år etter ulykken som holdt på å koste ham livet. FOTO: RUNE NIELSEN

På gangen trakk de pusten og tørket tårer.Halvorsen hadde 70 brudd i kroppen. Begge lungene var punktert, alle ribbena var knekt, nyrene ble skadd, og bekkenet knust.

Legen som først tok imot ham har siden sagt at hun ikke trodde han kom til å overleve.

— Jeg skulle jo ikke ha vært her, sier han ettertenksomt.

— Det er helt utrolig, han fikk hele kroppen knust. Han har en fantastisk historie, om livskraft og evnen til å komme tilbake. Selv i det mørkest mørket så ikke ha nettene, men mulighetene og gleden ved å leve. Han er et stort forbilde for meg. Han er helt unik, sier Østervold.

Hadde sønnen på netthinnen

Det er han som meldte kameraten på konkurransen om å vinne en drømmedag under ekstremsportveko. Han har vært innom både klatreparken, vindtunnelen og rafting. Været har gjort at paraglidingen ble avlyst, men denne dagen skal han få prøve fallskjerm i stedet.

Halvorsen er nesten helt klar og går mot flyet som venter. Det er fire år siden han har vært i luften, det er mange følelser i sving.

— Jeg hadde et bilde på netthinnen av sønnen min foran meg hele tiden under ulykken, rett her, sier han og peker fremfor seg.

GLEDE: Stig Halvorsen var svært fornøyd med fallskjermhoppet. Det gikk mange tanker gjennom hodet hans i luften, men han føler ringen er sluttet nå som han endelig fikk være i luften igjen. FOTO: RUNE NIELSEN

43-åringen var full i adrenalin, og selv om kroppen var fullstendig knust, og armene pekte feil vei, så kjente han ikke smerter andre steder enn i halebenet. Først da helikopteret heiste ham opp, kjente han hvor vondt han hadde det. Men han vil likevel prøve igjen. Opp på hesten igjen.— Jeg har tenkt en del på helsen, og så er det jo en risikovurdering. Mest av alt har det vel handlet mye om respekt ovenfor familien min. Dette er jo ikke det første de ønsker at jeg skal prøve igjen. Samtidig er det viktig at jeg får være meg, den jeg var. Luftsport var en hobby som holdt på å bli veldig stor for meg, sier han.

Selv om alt ser bra ut på utsiden, så er det langt fra hvordan det egentlig er. 43-åringen har rundt 50 skruer i seg, og har ikke følelse i 35 prosent av kroppen. Han forteller at han brukte en time på å stå opp denne morgenen fordi kroppen var stiv og støl etter en aktiv dag på Voss dagen i forveien.

PRØVER IGJEN: Stig Halvorsen fikk tandem fallskjermhopp under Ekstremsportveko. 45 sekunder med fritt fall før fallskjermen løste seg ut, og han landet mykt på Bømoen. Det er første gang han har vært i luften etter en alvorlig paragliderulykke på Svalbard i 2012. FOTO: RUNE NIELSEN

Elektrisk rullestolNå skriver han bok. Det blir ikke en selvbiografi, men han skriver selvsagt om ulykken også. Han ønsker å bidra til at andre skal se verdiene i livet før det er for sent.

Selv har han jobbet hver eneste dag for å komme dit han er. Fra å ha vanskeligheter med å sitte oppreist sammenhengende i 20 sekunder, til å dra seg over i en elektrisk rullestol – og til å ta de første skrittene. Han har 29 operasjoner i full narkose bak seg, og det blir nok flere.

Han var på Sunnås i seks måneder, der fikk han god behandling og varme bad hver morgen. Fortsatt tar han en varm dusj om morgenen, for å myke opp. Store deler av året bor han i Spania, der slipper han å gå på så mye medisiner. Medisiner gjør det vanskelig å fungere, å snakke med folk, synes han. Men været hjemme i Norge gjør smertene verre og kroppen stivere. Her hjemme har han ikke noe valg.

— Det har vært veldig viktig å ha gode folk rundt seg. Jeg hadde et stort nettverk, og det har jeg fortsatt. Det har føltes godt, og det er mange som har overrasket meg positivt med måten de støtter meg på.

Da han lå på Ullevål, bestemte han seg for aldri å ha en dårlig dag.

— Livet er så skjørt og så fort over, det er ikke tid til dårlige dager. Jeg vil være positiv, både overfor meg selv og andre.

Halvorsen hadde ikke tatt kurs selv om han hadde flydd en del. Han inviterte to dyktige paraglidere til å holde paragliderkurs på Svalbard i forbindelse med satsingen på luftsport, de holdt kurset som planlagt – mens han lå i koma.

FIN OPPLEVELSE: Fire mennesker vant en drømmedag under ekstremsportveko på Voss. Stig Halvorsen er utrolig takknemlig for alt han har fått være med på. FOTO: RUNE NIELSEN

Ikke bitterHan kan aldri jobbe. For ham er det mer enn nok jobb å komme seg gjennom hverdagen. Trening, tøying og bøying er en del av hverdagen. Nå og for alltid.

— Jeg har aldri vært sur eller bitter for at dette hendte meg. Jeg har bare tenkt på hva jeg kan gjøre og satt meg små mål hele tiden. Godt humør har vært viktig, uten det hadde jeg ikke hatt sjans.

Høyt på himmelen skimter vi fallskjermen, like etter lander den mykt på gresset på Bømoen. Halvorsen smiler stort når vi går mot ham.

— Det var helt nydelig, jeg tror jeg hadde glemt hvor deilig det faktisk er. Det føltes som første gang, nå føler jeg meg mange kilo lettere – det ble en tur gjennom alt som har skjedd de siste årene. Ringen er sluttet.

- Kommer du til å fly igjen?

— Ja, det er det ikke tvil om at jeg skal gjøre. Jeg vil tilbake. I alle fall ha det som en hobby.