— Da hele laget og pappa ga meg veldig lange, tårevåte klemmer, skjønte jeg at jeg faktisk hadde klart det.

Tina Røe Skaar (22) tenker tilbake på forrige helgs OL-kvalifisering i taekwondo i Istanbul. Jenta fra Romerike slo verdensmesteren fra 2013 på veien mot seier i kvalifiseringen. Nå er målet gull i Rio til sommeren.

Men skru tiden noen år tilbake, og OL virket som en fjern drøm. Skaar lå rett ut med ME. I halvannet år var hun sengeliggende.

— I perioder klarte jeg så vidt å gå, jeg krabbet rundt i huset. Da jeg lå der, tenkte jeg ikke at jeg skulle komme dit jeg er nå. Alt virket håpløst, forteller Skaar til Aftenposten.

Ble akuttsendt til sykehus

Da Skaar var 14 år, bestemte hun seg for at hun ville satse på taekwondo. På ungdomsskolen slet hun med å tilpasse seg. Hun ble mobbet. Taekwondoklubben ble et fristed. Skaar trente hver dag, noen dager to økter rett etter hverandre.

— Jeg hadde en tung tid på ungdomsskolen. Jeg følte meg frosset ut. Trening og taekwondoklubben betydde alt, sier Skaar.

Etter hvert ble Skaar mye forkjølet. Sykdomsperiodene varte lenger og lenger, det kunne gå uker uten at hun var på skolen. Hun gikk til fastlegen, men det ble ikke funnet noe galt. Så Skaar fortsatte med det som betydde så mye for henne. Hun fortsatte å trene.

Det var først da hun fikk brystsmerter og akutt ble sendt til sykehus, at hun fikk beskjeden fra en lege: «Du har ME». Skaar fikk også beskjed om at hun hadde hatt kyssesyken.

Har du fått med deg dagens mest leste sportssak?

Healing og urtemedisin

Sammen med foreldrene lette Skaar etter en behandling som kunne gjøre henne frisk. Hun forsøkte alt fra healing, via akupunktur og til urtemedisin, men til liten nytte. I mellomtiden så Skaar at hennes nærmeste treningskamerater kom på juniorlandslaget og fikk svart belte. Hun innså hvor langt etter hun hang. Taekwondodrømmen virket å være knust.

Skaar hadde til sammen vært syk i to og et halvt år da det endelig snudde. Foreldrene var kommet over «Lightning Process», et mentalkurs over tre dager. Hun hadde møtt en av instruktørene ved kurset et halvt år tidligere, men på den tiden var hun helt i kjelleren. Hodet var fullt av negative tanker. Hun fikk da beskjed om å vente litt med kurset. Nå var hun imidlertid klar.

— Jeg stolte fullt ut på kurslederen. Når jeg får tegn på at noe kan fungere, gir jeg alt. Allerede etter første dagen følte jeg meg mye bedre. Det var en dramatisk forskjell etter de tre dagene, erindrer Skaar.

- En seier for livet

To uker etter kurset begynte Skaar å trene forsiktig. Som 17-åring kunne hun igjen ta fatt på veien mot den store drømmen. Og nå gikk det i rakettfart.

Halvannen måned etter at hun ble friskmeldt, deltok hun på et nasjonalt stevne. Hun fikk sølv og tapte bare med ett poeng til vinneren. Da slo tanken henne: «Wow, jeg er ikke så langt unna likevel!».

Umiddelbart satte hun seg et nytt, stort mål: Nordisk mesterskap på hjemmebane på slutten av året. Skaar ville vise seg frem for landslagsledelsen. Men ikke bare viste hun seg frem, hun gikk helt til topps.

— Det var en helt spesiell følelse. Det kjentes som at jeg hadde tatt tilbake alt. Det var en seier for livet, sier Skaar.

Hun ser for seg at selv en OL-triumf i Rio til sommeren vanskelig kan konkurrere med den følelsen hun satt med da.

— Et OL-gull er stort på en annen måte. Men den følelsen av å få livet tilbake, den vet jeg ikke om jeg får igjen, fastslår Skaar.

Husker du denne?

— OL-gull er målet

Tina Røe Skaar (t.h.) trener mot OL. Her får hun hjelp av Janike Lai under trening.
OLAV OLSEN

Skaar forteller nå at hun er takknemlig for sykdomsperioden. Hun har lært masse.Sportssjef i kampsportforbundet Dag Jacobsen beskriver Skaar som «utrolig strukturert og målrettet».

— Målet i OL er gull. Vi vet at det går. Hun vant kvaliken og slo ut noen av de beste i verden. Det er ingen tilfeldighet, det er systematisk arbeid som ligger bak. Taekwondo er en svær internasjonal idrett, med over 70 millioner utøvere fra 210 land. Det er kun 60 kvinner som får delta i OL, sier Jacobsen.

Norge hadde utøvere som kvalifiserte seg for OL i 2000, 2004 og 2008. Det ble to sølvmedaljer. I 2012 greide ingen nordmenn å kvalifisere seg, og det ble i etterkant etablert et fulltidslag. Skaar forteller at kvaliksuksessen i Istanbul var avgjørende for at fulltidssystemet skal bestå.

— Kvaliken er kjempehard, og greier du den har du alle muligheter i Rio. Det prøver jeg å overbevise meg selv om. Gull er absolutt ikke umulig. Jeg gleder meg veldig, sier Tina Røe Skaar.

Hun har lagt de tunge årene bak seg. Nå ser hun bare fremover. Drømmen som virket håpløst langt unna, har aldri vært nærmere.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor sterke og fryktløse norske utøvere hylles, vi diskuterer Liverpool og idrettens juks og fanteri: