Dette var en av de kampene som måtte vinnes for å henge med i racet. Med en nykomponert bakre firer, samt Zlatko Tripic og Ylldren Ibrahimaj fra start, tegnet det til å bli flere spennende momenter i kampen.

Vi startet meget bra og kjørte over vertene fra første spark. Kunne faktisk ha puttet en gang allerede i løpet av de to første minuttene. Offensiv og frisk start med backer som våget være med opp. Spesielt Andre Danielsen.

Ferdigscoret gavepakke fra Torstensbø

En fadesepasning fra Fredrik Torsteinsbø gav Åsane en gavepakke av en 100 % sjanse. Alene med Iven Austbø gikk det vår vei. Flott parade av vår sisteskanse der. Åsane virket vaksinert for å stelle til farligheter. Og Iven var trygg og solid i nesten 90 min.

Et noe rufsete midtstopperpar de første 15 min, men deretter noe tryggere. En times tid. Det tar tid å samkjøre de relasjonelle ferdighetene skikkelig, ser dere. Det er ikke gjort på noen få uker. Hvem tar duellen? Hvem sikrer? Og ikke minst: det må prates konstant for å forhindre baklengs. Et godt forsvar prater seg gode og stresser motstanderen med sin «tyting»

To kjappe mål

Flotte mål ble satt trygt i denne omgangen. To i tallet. Det første etter glitrende angrep og et følsomt innlegg igjen fra vår nye hovmester Mr. Furdal. Nyervervelsen Ylldren Ibrahimaj klemte den elegant inn i hjørnet med sin venstre fot. Tre minutter etter snappet Kristian Thorstvedt ballen etter en gedigen feilpasning, forserte og la den sikkert i kassen. 0-2 og kuleramme smøg seg inn i hodet mitt.

Åsane var tannløse. Avslutningene som sjeldent kom var såkalte lomper. Kraftløse.

Nullen må holdes. Det er målet nå. Tenkte jeg. Det gir positiv energi som behøves defensivt framover. Fortjent ledelse. Vi hadde ballen, produserte mest og var solide som lag.

Er det et spissbytte på gang?

I andre omgang har vi også egentlig kontroll virker det som. Tommy Høiland burde og kunne scoret inne i boksen men tøtsjet satt ikke helt i dag . Litt mye hælspark som gav lite. En fornøyelse når det lykkes, men lite severdig når det går skeis.

Tommy jobber alltid hardt. Akkurat nå banker også en annen spiss på døren. Østensen fra start neste kamp? Ikke meg imot.

Dårlig kommunikasjon?

Vi detter for langt bak på banen utover i andre omgang og tillater bergenserne å komme inn i kampen. Det burde vært unødvendig. Når omkring ti minutter gjenstår, får deres spiss en mulighet på en heading fra knappe seks meter. Totalt umarkert. Midtforsvaret lar han ligge der mutters alene, selv om ingen av dem har mann. Det er her snakkingen kommer inn. Den må ha vært fraværende der og da.

Generell kommunikasjon på banen må forbedres. Ja, jeg hører jo ikke praten helt hjem i sofaen, men når slike markeringssvikter oppstår må jeg ha rett. Eller? Et tannløst Åsane smyger seg gradvis inn i kampen. Akkurat når jeg og sikkert også spillerne regner med at denne seieren er i boks.

Målvaktenes lodd

Helt til det smelles til fra noen og tjue meter. En trygg og god Iven i nesten nitti minutt. Så blir ettermælet fra kampen at en av lompene gikk inn. Kunne se ut som om det var en firer ball som ble brukt akkurat da… Jeg kan bare slenge meg til venstre så er absolutt ikke veldig egnet til målvaktjobben. Det er uansett aldri feil å sikre med kneet bak ballen når det er tid til akkurat det.

Dette er keeperes lodd. Den ene feilen blir « snakkissen « I det baklengsmålet kom er jeg i ferd med å kåre Iven Austbø til en av Vikings beste. Vi var som lag ikke veldig gode. Bare sånn akkurat passe. Jeg føler med deg Iven. Og har ikke glemt dine flotte parader.

Kjipt å ikke holde nullen med det er vår egen feil. Men vi vinner. Og vi vinner mot Strømmen. Og så er det duell mot naboene. De sliter men du kan banne på at de er i storform mot oss.

Men vi var jo gode nok til å vinne denne kampen og. Det er det viktigste i fotball. Innimellom.