Brann kunne med seier over Tromsø komme helt opp i ryggen på serielederen. Molde hadde servert oss Rosenborg på et fat. Men Brann grep ikke muligheten, de grep ikke alle tiders sjanser til å skape gullfeber i Bergen. Da det gjaldt som mest, spilte de en av årets verste kamper. På slutten var det flaut å se på. Jeg rødmet der jeg satt.

Tromsø har knapt vunnet en kamp denne høsten. De har tapt mot Lillestrøm. De har tapt mot Bodø/Glimt. De har til og med tapt mot Sandefjord. Men mot Brann så de plutselig ut som et stjernelag.

En stund lurte jeg på om det egentlig var Brann som spilte på Alfheim. Kunne det hende at en ond tvillingklubb hadde dopet ned guttene våre og tatt deres plass? Dette kan ikke være Vito Wormgoor, eller Taijo Teniste, eller Kristoffer Barmen, tenkte jeg. De springer rundt seg selv og gjør enkle feil. Det må være noen andre.

Hva var det egentlig Brann holdt på med? Det er ikke godt å si. Det var i hvert fall ikke gullfotball. De var tunge, trege, tamme og tannløse. De var trist å se på. Tromsø presset Brann høyt og mer skulle det ikke til for å stresse de sortkledde fra vest, det skulle ikke mer til for å sette dem ut av spill. Brann presterte sporadisk, og bortsett fra Haugens fine mål og Komsoons elegante forspill, skapte Brann lite, og de få sjansene de skapte tok de ikke vare på.

  • Saken fortsetter etter høydepunktene
Høydepunkter Tromsø - Brann 2-1

Vi ventet og ventet på endringer, etter hvert begynte vi å rope på dem. Lars Arne Nilsen hadde vel lært av sendrektigheten mot Sandefjord? Men nei, sotraværingen ville ikke høre på oss. Mannen er sta. Ingen skal fortelle ham hvordan man skal styre Brann. Dermed ble det ingen uventede trekk. Byttene kom sent, og de kom ikke godt. Da Azar Karadas først kom på banen, var løpet kjørt. Da struttet Tromsø av selvtillit, mens Brann for lengst, forståelig nok, hadde mistet troen på det de drev med.

Rosenborg har beholdt sitt forsprang, mens både Molde og Haugesund har kommet noen steg nærmere Brann. Det har vært en tung serierunde, men det er ingen grunn til å grave seg ned. Ikke hvis vi sjekker tabellen. Alle muligheter er fortsatt åpne. Det er spillet til Brann som gjør meg bekymret. Det var høyst ordinært mot Sandefjord, og direkte svakt mot Tromsø. Håpet er at Brann finner tilbake til spillet fra Haugesund-kampen, og at Rosenborg fortsetter der de slapp på søndag. Da viste de store svakhetstegn.