I kamp etter kamp er de ekstremt, eksepsjonelt og eventyrlig gode. Hjemmebane eller bortebane; naturgress eller kunstgress; bitende kulde eller sommervarme; ballbesittende lag eller kyniske lag. Brann takler det. Alt preller av. Maskinen durer videre uaffektert av hva omgivelsene er, uavhengig av tvilsomme dommeravgjørelser og skader.

Topp møtte bunn på Sør Arena. På papiret så det enkelt ut. 18 poeng skilte lagene ved kampstart. Men selvfølgelig ble det ikke så enkelt som de største optimistene hadde forventet. Start kjempet for livet, og et lag som kjemper for livet skal man ikke kimse av. De har det med å by på hard motstand. Og Start hadde gjort hjemmeleksen. De møtte Brann med like mye duellkraft som Brann.

Doddo blogger om Brann.
Fred Ivar Utsi Klemetsen

Brann var likevel best, etter hvert ble de totalt dominerende, før de ble fullstendig overlegne. Men målet hang bare i luften, og ikke i nettet. Og dermed begynte nervene å bre seg hos gamle supportere, du vet de som husker Brann som laget som sprakk og kollapset og aldri var til å stole på. De som gjerne kalte Brann de hjelpeløses hjelper.

Dem er det imidlertid få igjen av. Lars Arne Nilsen (Kong Gud) har ikke bare gjort noe med spillerne sine, han har også gjort noe med oss, med hele byen. Der folk før tvilte, tror de nå. Der folk var usikre, er de nå sikre, og der folk før var nervøse, har de nå opparbeidet seg en stoisk ro. Målet lot vente på seg, men vi visste at det ville komme. Dette er ikke ustabile og underlegne og ulykkelige Brann. Dette er den nye vinen, dette er Lars Arne Nilsen og gjengen, serielederen, laget som ikke vet hva nederlag er. Hvis vi inkluderer treningskamper og cupkamper, har Brann spilt 18 kamper på rad uten tap.

Den ene etter den andre står frem. Og da tenker jeg ikke bare på gigantene i dette laget, spillere som Wormgoor, Acosta, Radlinger og Haugen, men jeg tenker vel så mye på dem som ikke var med i regnestykket som skulle bli til Brann anno 2018. Husker du for eksempel at Gilli Rólantsson var på vei bort i vinter? Husker du at Marengo var reserve de første kampene? Husker du at Peter Orry Larsen verken var på laget eller på benken? Husker du at Brann jaktet Europa rundt etter en spiss? Steffen Lie Skålevik var sett på som en back up-løsning.

Mot Start var de alle sentrale i seieren.

Dette er ikke et blaff. Dette er ikke tilfeldig. Dette er ikke en heldig start. Dette er rett og slett Norges beste lag.

Bare sjekk tabellen. Jeg gjør det hele tiden.