Innledningen på denne teksten må ses høyst personlig. For når det dirrer litt i langrennsnerven ved å høre at Petter Northug skal være med for fullt igjen, så har det å gjøre med at vi kan vente oss noe som bare han kan gi oss.

Alt mulig godt skal sies om Klæbo, Sundby og de andre langrennsguttene – og ikke minst jentene.

Men der de imponerer og vekker beundring, har Northug noe i tillegg. Han kan sjokkere, overraske, provosere og underholde som ingen annen, enten han vinner eller blir sist.

Det er mindre interessant med en Northug som er sånn passe god – det vil si vinner en tre-fire ganger under sesongen, men ellers plasserer seg hederlig og gir vennlige intervjuer med blikket rettet mot bindingene. Da er han ingen attraksjon. Ikke mer enn de andre.

Ola Bernhus, kommentator i Aftenposten.
Dons Signe / Rekaa Tone

Når han nå lar seg innpasse i landslaget igjen, så har han sikkert de beste hensikter – ikke si noe som skaper bråk, ikke krangle med landslagssjefen, ikke erte svenskene, ikke ironisere, ikke prøve seg på morsomheter.

Men kan han dy seg?

Og er Petter Northug like interessant dersom han klarer det?

Ja, hvis han gjør som før – vinner og vinner, dukker opp som redningen i en frenetisk spurt på dager da andre norske løpere svikter. En vinner er alltid interessant, en vinner trenger ikke servere fikse replikker eller slå salto over målstreken.

Krefter i hode og kropp?

Men kan vi vente at Northug blir den samme vinneren som han har vært? Har han særlig mange seire igjen i den slitne kroppen?

Han skal være med på sprintlandslaget, og det passer ham kanskje best. Men er han inne i varmen, får han naturligvis gå distanserennene også.

I tankene må det fortsatt pirre ham å komme fykende bakfra, svisje forbi de andre like før mål, etter å ha sullet rundt langt bak i feltet i kilometervis.

Nesten gitt opp flere ganger, kommet tilbake med en viljeanstrengelse, havnet bakpå igjen, hentet krefter som han ikke hadde et kvarter tidligere – og spurtet fra alle.

Vi må bare innrømme det. Langrennssesongen blir ekstra interessant nå som Northug’en skal prøve å gjenta tidligere bragder. I årevis har vi lært oss til å speide bakover i feltet. Hvor langt bak er Northug, har han fortsatt muligheter eller er det for sent for ham denne gangen?

En pengemaskin

Langrenn er en i utgangspunktet ganske enkel idrett, like spennende for 200 av verdens nasjoner som cricket er for nordmenn. Det er vanskelig å fatte fascinasjonen. Det er noen her hjemme også som ikke kan forstå hvorfor tusenvis av nordmenn sitter pal foran fjernsynet om vinteren og ser en evig rekke av verdenscuprenn – fra november til mars.

Men personligheter og annerledes typer, det kan alle forstå. Mange nordmenn som gir beng i idrett, vet det meste om Petter Northug.

Det har Skiforbundet forstått også. Det er derfor de tar ham inn i varmen igjen. Penger. For strengt tatt er han ikke kvalifisert.

Det er fristende å tenke at han dermed også tar plassen fra en annen løper, en som er bedre kvalifisert. Men pengeargumentet teller der også. Northug på laget er mer penger i kassen, han finansierer seg selv.