Den idretten som utøves, er sjelden beundringsverdig. Men tenningen på bane og tribune, jevnheten og duellene, de avgjørende detaljene som man kan diskutere i timevis, de er alltid der.

For å ta et par eksempler på det siste, slik de fremsto i den første omgangen på Åråsen.

Det ligger i detaljene

Vålerenga fikk frispark på 18 meter. Lillestrøm var dårlig forberedt på Bård Finnes skudd (hvordan kunne de slurve slik med muroppstillingen etter det som hadde skjedd i den første kampen i år, og hvorfor hoppet de ikke?), og dermed fikk kampens beste prestasjon sin belønning. 1-0 - og det viste seg avgjørende.

Eller en annen marginal situasjon: LSKs Thomas Lehne Olsen fikk et gjennomspill, linjemannen vinket for offside og det var langt fra opplagt. Hadde Olsen fått gå, hadde LSK fått straffe i sekundet etter, da Adam Larsen Kwarasey løp ham ned.

Kommentator Ola Bernhus.
Dons Signe / Rekaa Tone

Kunne Lillestrøm dermed klage på dommeren for at VIF ledet, slik de prøvde? Nei, for like før kunne Tom Harald Hagen gitt rødt kort for Arnor Smarasons takling av Muhammed Abu.

Nettopp Abu var et syn verdt. Vi har sett hva han har utrettet i norsk fotball før, og nå demonstrerte han sin situasjonsforståelse gang på gang. Heller ikke det hadde Lillestrøm forberedt seg på, og det var vel derfor Smarason prøvde å gjøre noe med det på egen hånd.

De kom igjen

Vålerenga fortjente i hvert fall pauseledelsen, for Lillestrøm så ut til å miste selvtilliten etter Finne-målet. Dette lignet for mye på det som skjedde før sommerpausen, ballen forsvant for dem før de fikk etablert noe spill.

LSK gjenvant fatningen i pausen og utførte en andreomgang som kunne gitt poeng, spesielt hvis Smarason hadde scoret på sine to sjanser fra fem-meteren.

Vålerenga ligger i et ødeland på tabellen og må bruke denne høsten til å gjenvinne troen på bedre tider - gjerne neste år, men det er kanskje for tidlig for denne langsiktige klubben.

  • Kommentaren fortsetter etter høydepunktene
Høydepunkter Lillestrøm - Vålerenga 0-1

Humøret stiger

I alle fall er en seier over Lillestrøm et piff for humøret, og spillerne kan få ytterligere stimulans dersom Rosenborg beseires om to uker. Det kan skje, for VIF er på en tydelig opptur, ledet av Muhammed Abu. Men i RBK-kampen mangler Nation og Holm (gule kort), akkurat da laget var blitt fullt slagkraftig igjen ved at Carvalho og Johnson er tilbake fra skade.

Mens de andre lyktes

Lillestrøm hadde en poengmessig dårlig serierunde, og det kunne ikke kraftinnsatsen mot Vålerenga hindre. Angrepskjøret mot slutten ga ikke den utligningen som laget fortjente.

Null poeng i en runde da nesten alle konkurrentene nede i sumpa tok poeng (unntak Strømsgodset), det lover ikke bra. LSK nærmer seg tusmørket, slik det må bli for et lag som ikke har kunne by sine fans en serieseier hjemme på fire måneder.

Mot Start neste gang mangler Kippe (gule kort), og Thomas Lehne Olsen kan gå på en karantene etter sin omtale av dommerne på TV i pausen.

Men Tom Harald Hagen var god, han. Han er ikke bare rutinert, han har også den forståelsen av jobben som gode dommere har, han er kampleder og ikke jurist. Derfor kunne han styre denne kampen trygt i land, selv om den var på kokepunktet fra første stund.