Norge-Nederland 2–1

Vi får slå til med klisjeen om at det er lov å ha en god keeper, og det er lov å score på sine to sjanse

Så da kan vi vel si at seieren var fortjent da. Om noen skulle bry seg om å spørre.

Norge blir med i sitt åttende VM på rad, helt fra det første på 1980-tallet. Den statistikken overlevde også mot europamester Nederland, som må prøve å kvalifisere seg via playoff. De hadde de neppe tenkt seg.

Dette var en revansj også for trener Martin Sjögren, som fikk leie kommentarer etter EM-flausen i fjor. Ada Hegerberg, den beste, forsvant, men de andre slo ring rundt sin trener.

Hvor fikk de troen fra?

Før kampen var det ikke måte på optimisme hos norske spillere, ledere og ikke minst journalister. Var det grunn til det, saklig sett, når vi har sett hvordan Nederland pleier å ødelegge det norske spillet?

Denne skribent fryktet det motsatte, nytt nederlandsk overtak, et skritt tilbake igjen for Norge. Hvor ofte har vi ikke opplevd det?

Kommentator Ola Bernhus.
Dons Signe / Rekaa Tone

Men så viste det seg at det var grunn til optimismen. Mål på de to første sjansene (Ingrid Syrstad Engen og Isabell Herlovsen etter fire og fem min) ga spillerne den verdensfølelsen som de trenger når det eneste de har pratet om, er seier og direkteplass i VM.

Ville følelsen holde seg når Nederland etter hvert begynte å rulle ballen som de kan?

Det er ikke vanskelig å se hvor mye VM-plassen betydde for de norske spillerne.
Pedersen, Terje / NTB scanpix

Men Nederland var gode

2–0 allerede ved kampstart var vel ikke helt normalt, for vi har sett i de to foregående kampene mellom lagene at Nederland har hakket bedre spillere når kravene står til teknikk og forståelse.

Det var noe slikt vi fikk se da en pasning fra Anouk Dekker skar igjennom hele det norske laget. Kaptein Maren Mjelde var ikke tidlig nok på jobb og Vivianne Miedema fikk plass til å score. 2-1, og Nederland hadde mer enn en time på seg til å lage målet som snudde alt.

Etter dette målet overtok Nederland banespillet og kunne spille pasning på pasning. Det norske forsvarsspillet ble satt på prøver som det kanskje ikke hadde stått imot hvis ikke keeper Ingrid Hjelmseth hadde vært så skjerpet.

Likevel: Norge trengte ikke å skamme seg over å lede. To i mål, to i stengene og ledelse mot europamesteren løfter på sikt dette laget opp på et nytt nivå, et nivå vi har savnet de siste årene.

Norge er kanskje ikke helt passert internasjonalt likevel, var det mulig å tenke.

Uff, for et slit

Men den lille fotballmessige forskjellen som var der i første omgang, vokste til et gap i andre, da Nederland viste hvilken utvikling som har foregått i internasjonal kvinnefotball. Når de andre er for gode, er det lett å bare sende ballen vekk. Og så blir det nye problemer.

Men krise ble det aldri, keeper Hjelmeseth hadde faktisk større problemer i den jevnere førsteomgangen.

Mot slutten var ingenting vakkert, hvis det vakre i fotballen er finesser, smartness og mange sjanser. Men hvis det vakre er å se spillere som kjemper over evne, lykkes med alt det vanskelige og gråter av glede, da var dette nettopp det.

Nå har Sjögren og spillerne ett år på seg til å sette en ny fotballmessig standard. Det burde være mulig, for i tillegg til seks-syv rutinerte spillere er det ungdom med mange ledere foran seg. Jada!