Norge 2–0 Kypros

Det måtte i så fall være fordi laget hans så falt litt ut av stilen i andre omgang. For kypriotene var ikke gode.

Men kampen sett under ett var Norge mye bedre i alt, om vi ser på helheten. Organisatorisk, individuelt, sjansemessig. Et lag med Lagerbäck-stempel.

Spillestil er det aldri noen tvil om, heller ikke formasjon, i Lagerbäcks lag. Det er naturligvis fornuftig. Landslagene er sjelden samlet, det er nok å arbeide med på samlingene uten å endre spilleopplegg.

Det passet nok Lagerbäck spesielt bra at lagkapteinen Stefan Johansen, som har spilt lite i det siste, sto frem som dobbeltscorer.

Trygt

Norge er i hvert fall ikke blitt svakere siden sist. Men hvor godt laget er, sier denne kampen lite om. Kypros er for svake.

Men det er mulig å rote seg bort mot svakere lag. Den muligheten ble eliminert her. Spilleglede, trygghet, hardt arbeid, detaljer - det holdt godt til 2-0 ledelse ved pause. Og det var noe med måten målene kom på.

Kommentator Ola Bernhus.

Rune Jarstein hadde flere muligheter til å mæle ballen avgårde, slik vi vanligvis ønsker at norske keepere bør gjøre. I stedet inviterte han og Kristoffer Ajer til pasningsspill nede ved egne stenger, før Jarstein så at Omar Elabdellaoui var ledig. Han kombinerte med Stefan Johansen, som fikk en halv bane for seg selv før han scoret.

Det andre kom ved angrepskombinasjon som endte med at Kostas Laifis, den beste kyprioten, pådro seg både frispark og gult kort i duell med Joshua King. Det kom som det måtte, King hadde slitt ned hans tenkeevne gjennom flere rivende dueller.

Frisparket sendte Johansen i mål, ganske enkelt forbi en feilplassert keeper.

For ungt likevel?

Før kampen tenkte vi at denne kvalifiseringen burde kommet litt senere, at Lagerbäck hadde fått enda ett år på seg før alvoret begynner. Det er flott med et lag der de mest talentfulle spillerne er de yngste, men som Lagerbäck har sagt mange ganger, alder betyr noe. Og dette laget er ungt.

Det skal mye til før han velger så unge spillere som Ajer og Berge. Men her var det ikke mulig med noe annet, de er for gode til å holdes utenfor.

Men hvorfor holdt ikke spillet samme nivå etter pause? Kypros var på høyde med Norge i en halv time, men mest var det fordi nesten alle kamper har sine perioder, ikke fordi enkelte spillere kom ut av det.

Mer skal vi ikke gruble over dette.

Jevne kamper

Sjef Lagerbäck endrer neppe mye til søndagens bortekamp mot Bulgaria i Sofia. Kanskje en ny spissmakker til King, selv om Bjørn Maars Johnsen gjorde, manns jobb, spesielt i luftspillet, og bare manglet mål på en av sine store sjanser for å kunne slå neven i bordet.

Så får Norge igjen gå til kamp med innbyttere som er praktisk talt like gode som de som spiller. Det er fint å være trener da, for ingen har krav på plass i et landslag, heller ikke talenter som Martin Ødegård, Ivar Fossum eller Alexander Sørloth - for å nevne noen.

Det ser allerede ut til at den nye EM-kvalifiseringen vil falle i smak for Norge. Kypros-kampen lignet på tidligere og litt kjedelige kamper mot bunnlagene, men Bulgaria og Slovenia er morsommere motstander enn Europa-toppene. Fordi kampene blir jevnere.

Men Nations League? Knapt spillerne kunne forklare turneringsmønsteret på forhånd, og den skal leve sunt og stå opp tidlig for å ramse opp kval-systemet uten tenketid.

Men uansett gjelder dette: Fotballkamper bør vinnes.

Det gjorde Norge i første kamp, ganske enkelt, og greiere kan ikke fotballivet være.