I møtet mot Viking skapte Brann mange sjanser, de scoret tre mål og de underholdt sitt publikum. Det var en fryd å se på. Det skulle ikke mer til, i timene etterpå haglet det inn meldinger til meg: «I år blir Brann gode, i år blir det gøy med Brann», sto det i dem. Jeg ble litt euforisk selv. «Kjedelig-Brann er med de nye signeringene en saga blott», skrev jeg etter kampen, og tok munnen for full. Igjen.

For det viste seg at Lars Arne Nilsen bare ertet oss. Han hisset oss opp for så å stikke av. Ja, Brann skal være mer offensive i år, men de skal slett ikke gi avkall på spillet som dreper all fotballinteresse. Hvis du så Molde-Brann i den 25. serierunden i fjor, så forstår du hva jeg tenker på.

I dette fyldige intervjuet med Lars Arne Nilsen annonserer Branns trener at vi vil få se to utgaver av Brann i år. Et underholdende og offensivt Brann-lag, og et kynisk og resultatorientert Brann-lag. Brann kan spille åpent og ta litt sjanser, men de kan også skru underholdningsverdien ned til null hvis det er det de må gjøre for å vinne. Eller sagt i Lars Arne Nilsen-terminologi:

– Hvis jeg må spille en drittkamp, gjør jeg det.

Og en skikkelig drittkamp var det vi fikk i Marbella. Branns møte med det ungarske laget Puskas Akademia FC var en lidelse å se på. Det var 22 spillere som kjempet om en ball og minnet slik sett om fotball, men det minnet fint lite om det vakre spillet som fotball kan være, og som det bør være.

Men Brann vant, og det er, til tross for mine innvendinger, fortsatt det viktigste i fotball. Lars Arne Nilsen er en luring. Han vet at det er forskjell på å spille borte mot Rosenborg borte, og Sandefjord hjemme. Derfor har han lagt ulike planer alt etter hvem Brann skal møte i år. Mot Viking øvde de på den ene varianten. Mot Puskas øvde de på den andre.

Hvis jeg har tolket LAN rett så er intensjonen å spille offensiv og forførende fotball på hjemmebane, og defensivt og kynisk på bortebane. Hvis Brann har løftet seg siden i fjor og omsetter denne taktikken til trepoengere – hvilket de ikke alltid klarte i 2017, jamfør bortekampen mot Molde – hopper jeg på dette Brann-toget, for det kan føre oss hele veien til Utopia.

Eller hva tror du?