Det har vært mye frem og tilbake omkring byarena både når det gjelder plassering og innhold. Det er to ulike innspill fra idretten, og det ene er en sentralt plassert kamparena/isarena mye likt konseptet DNB arena i Stavanger – en moderne arena for hockey på høyt nivå. I idrettsplanen som legges frem for bystyret i september er tonen imidlertid ganske klar:

«Dette vil kreve at det kvalitative nivået på ishockey i Bergen, både idrettslig, organisatorisk og økonomisk, må heves betraktelig.»

– Betyr dette at dere mener Bergen hockey per i dag ikke er gode nok for et slikt anlegg?

– Dette er jo ført i pennen da de ledet divisjonen, og det er jo skjedd en del siden sist, sier idrettsbyråd Pål Hafstad Thorsen.

Er forutsetninger som må på plass

Nå ligger nemlig Bergen Hockey på 6. plass på tabellen i 1. divisjon. I tillegg er de i økonomisk trøbbel. Tidligere denne måneden skrev BT at publikum svikter, at spillerne ikke får lønn i tide, og at klubben er flere hundre tusen kroner under budsjett i billett- og bodsalg.

– Vi ønsker ikke å henge ut dagens hockeylag, men skal man forsvare det med byarena som kamparena så er det noen forutsetninger som må på plass, understreker byråden.

Han mener at det er helt elementære forutsetninger, men sier at hockeymiljøet selv nok vil svare at om de får bedre rammebetingelser, så blir det bedre.

– Og det er vi enige i, det ser vi også fra Stavanger, at dette kan gi toppidretten et løft. Men det må være bærekraftig. Det er en del anlegg i landet som er realisert uten bærekraft i bunn, og det er en svært kostbar affære. Vi må bruke kronene fornuftig, sier Thorsen.

– På bærtur

– Det står ikke verre til hos oss enn det gjør i Bergen kommune. Men vi kan jo snu spørsmålet. Hvordan skal vi klare å skape sportslig utvikling, å gjøre det interessant for andre spillere å komme hit – og investorer til å investere? Det avhenger jo litt av forutsetningene man har om man skal utøve den type idrett og business, sier Pål Erik Glomsaas, hovedtrener for Bergen hockey.

Han er klar over at de har utfordringer, men er ikke med på at det skal stoppe en byarena med isflate.

– Jeg synes kanskje at den ellers dyktige Thorsen er litt på bærtur. Isolert sett er det jo ikke hemmelig at vi sliter, men det sier jo ikke noe om potensialet vi har. Ishockey er verdens største vinteridrett. Det blir litt feil å skyte oss nå, sier Glomsaas.

Treneren bryr seg lite om hvor eller hvem pengene kommer fra, og stiller spørsmål ved prosessen rundt byarena.

– Det er veldig merkelig at et selskap mener at trekanttomten er egnet, så kommer det inn et annet og sier det er uegnet. Ta bort ordet by fra byarena, og si heller: så-nært-sentrum-som-mulig-slik-at-folk-kan-benytte-den-arena.

Trenger isflater

Uavhengig av byarena er Glomsaas klar på at noe nå må gjøres for hockeymiljøet.

– Det står fortsatt «I love Paul Waaktaar» på veggen, etter en konsert i 1985. Jeg tenker at de skal være veldig glad for at vi faktisk har et hockeylag i Bergen, det er jo som en månelanding at vi har klart å holde ut. Jeg har ikke sett noen politiker overleve så mye hjerte og smerte, sier han.

Byråden bekrefter at det er en underdekning på isflater, og sier at de uavhengig av en byarena må etablere flere isflater, og påpeker at man må tenke både bredde og toppidrett.

– Byarena er en klar toppidrettsprioritering, men vi tror også på det å få nok treningstid. Da kommer også talentene frem, og det blir også bedre tilrettelagt for toppidrett.

Thorsen sier at det ikke bare er hockeymiljøet som får beskjed om at dersom de har forventning om kommunale investeringer så er det en del forutsetninger, blant annet at det må være bærekraftig.

Arenatypen som er tenkt vil også kunne huse andre store idrettsarrangementer som landskamper og mesterskap i håndball, større breddearrangementer innen idrett og kultur, konserter og næringsaktiviteter. Alle disse vil måtte tilpasses sesongen til ishockey, noe som i praksis vil kunne gi noen begrensninger.