GARDERMOEN: - 15. februar tok vi seks medaljer i OL. Sverige hadde som målsetting å ta åtte totalt. Så det var en fin dag, sa toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Salen svarte med latter.

- Ingen steder i verden noen sinne er det blitt rapportert om sånne resultater i OL. Jeg vil overbringe en takk til dere som organiserer og gjør disse ting mulig, fortsatte Øvrebø.

Salen svarte med applaus.

- Hvordan kunne dette skje? spurte Øvrebø.

Han er selv den beste til å besvare spørsmålet, noe han også gjorde.

På dag to av idrettsforbundets ledermøte på Gardermoen var de eventyrlige resultatene i Pyeongchang-OL ett av temaene.

Blant suksessårsakene Øvrebø trakk frem var disse: Norge var best forberedt, vi var best trent og vi var best kjent med eksempelvis treningsfasiliteter, akklimatisering, bakke- og løypeprofiler og føre. I tillegg hadde de norske utøverne best utstyr.

Da OL-suksessen var gjennomgått, ble et helt annet tema satt på dagsorden. Det ble omtalt som «økonomi som barriere» og er kanskje det aller viktigste som ble debattert på Gardermoen denne helga.

De økende forskjellene fører til at barn og unge faller utenfor. Aftenposten har den siste tiden rettet sterkt fokus på temaet. Avisen har blant annet avdekket at du bør vokse opp i den rike delen av Oslo dersom du ønsker å lykkes i fotball.

Også idrettstoppene har gått grundig inn i tematikken, heldigvis. Da saken ble debattert på Gardermoen, ble det lagt frem tall som viser at barns deltagelse i idrett i sterk grad er knyttet til familiens økonomi. Det er forbundene selv som har vurdert sin egen situasjon. Fire idretter ble trukket frem som verstinger. Det var bowling, dans og motorsport – samt ski, idretten som i Sør-Korea sikret en rekke norske OL-medaljer.

Utfordringene når det gjelder ski handler for eksempel om utstyr, reiser, heiskort, anlegg og smøring.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.
GLEN MUSK

Ski-NM sist vinter viste hvor stort problemet er innenfor langrenn. Vegard Ulvang sa det slik:

- Hvis du ser på resultatlista fra slutten av 1980-tallet og sammenligner det med ei liste fra 2017, så ser du at langrenn er arvelig. Den voldsomme rekrutteringen vi har nå er en kopi av bølgen vi hadde på 80-tallet.

Nasjonalsporten evener ikke å samle hele folket.

Paradokset i de to temaene som ble diskutert på Gardermoen lørdag formiddag er stort. Tore Øvrebøs jobb er å sikre norsk suksess på aller øverste nivå. Derfor må alt rundt utøveren optimaliseres. Johannes Høsflot Klæbo må ha det beste utstyret, de beste trenerne, det beste samlingsopplegget og de beste bofasilitetene under mesterskapet. Slik klarer han å vinne gull.

Hvilke signaler sender dette til 10-åringene på Lade, Byåsen, Steinkjer og Berkåk som drømmer om å bli verdensmester? Og hvordan tenker foreldrene til den samme 10-åringen?

Hvordan tenker fotballederne rundt om i Trøndelag når Rosenborg ansetter flere nederlandske trenere i arbeidet for å profesjonalisere sitt akademi? Er det et signal om at det må profesjonaliseres også i andre klubber som ønsker å satse? Og hvordan vil det i så fall påvirke treningsavgiften og medlemskontingenten til ambisiøse 15-åringer?

Uten sterk bevissthet og et tydelig verdigrunnlag fra foreldre og idrettsledere rundt om i landet er det slike signaler og påfølgende handlinger som kan bidra til at enkelte grupper barn stenges ute fra norsk idrett.

Spørsmålet er i hvor stor grad det er riktig å profesjonalisere barne- og ungdomsidretten. Der finnes det ingen fasit.

STOR SUKSESS: Jobben til toppidrettssjef Tore Øvrebø er å skape norske gullvinnere. Det har han lyktes svært godt med.
NTB SCANPIX

Idrettstoppenes belysning og arbeid med problematikken er både nødvendig og bra. Til tross for klasseskillet som allerede finnes, er Norge blant de nasjonene som er aller best stilt. Med en tydelig strategi fra toppen og helt ned til grasrota skal det være mulig å inkludere langt flere i dag, uten at det går utover de norske prestasjonene i vinter- og sommer-OL.

- Dette kan absolutt sees på som et paradoks, men det kan også sees på andre måter, sier Øvrebø og fortsetter med at norsk idrett har et felles verdisett:

- Så er det forskjellige måter de verdiene settes ut i livet på.

Der er den suksessrike toppidrettssjefen inne på et viktig poeng. Nettopp dette temaet blir enda viktigere i årene fremover. Tydelighet fra toppen i norsk idrett og god informasjon nedover i organisasjonen er nødvendig. Kanskje trengs det mer drastiske grep, for eksempel når det gjelder utstyr innenfor verstingidretten ski.

Toppidrettsmiljøene må bli enda mer bevisst på hvilke signaler de sender ut, mens foreldre og idrettsledere på breddenivå må reflektere grundig over sine valg.

Slik kan flere barn og unge få glede av idretten enn det som er tilfelle i dag.