I kveld, tirsdag, på Kick arrangerer Fædrelandsvennen en debatt der temaet er barnefotball. «Er norsk barnefotball for demokratisk, eller toppes lagene for tidlig? Og hvorfor skal alle spille fotball? Har alle barna som spiller egentlig lyst?», er blant temaene som Roger Gjelsvik fra Olympiatoppen, Viggo Strømme fra NTG og Egil Mølland fra Gimletroll skal diskutere.

Roger Gjelsvik uttalte til Fædrelandsvennen tidligere i uka blant annet at «Det finnes altfor mange dårlige fotballspillere som hadde opplevd langt større glede og mestring og fått et bedre liv dersom de hadde drevet med en annen idrett».

Mens Holger Hott, tobarnsfar som er trener for både sønnens lag i Gimletroll og som trener barn i Kristiansand Orienteringsklubb, mener at «en konsekvens av fotballens dominerende posisjon er at Idretts-Norge blir fattigere».

– Barn skal få velge selv

Fædrelandsvennen utfordret idrettspresident Tom Tvedt på uttalelsene, og han er klar over at noen steder spiser fotballen så mye tid at det blir vanskelig for barna å kombinere med andre idretter.

– Den norske idrettsmodellen er i bunn og grunn tuftet på at barn skal kunne drive idrett avhengig av årstiden – for å kunne drive allsidig. Utfordringen for barneidretten kommer når enkeltidretter krever at barn skal være med hele året i idretter som tidligere var forbeholdt én sesong. Denne tendensen gjelder ikke bare fotball, men ved å være størst blir man også mest synlig, skriver Tom Tvedt i en mail.

– Det er naturligvis helt ok om noen barn, som ønsker det, skal kunne spille fotball hele året eller trene langrenn hele året, men det kan ikke være et krav at de skal. Norsk idrett er tuftet på at barn og ungdom skal få velge selv, påpeker Tvedt.

– Er det et problem for norsk idrett at det løper barn rundt på fotballbanen som ikke synes det er gøy?

– Med en visjon som er idrettsglede for alle, er det naturligvis slik at vi da ikke er fornøyd. Jeg tror svaret på hvorfor det likevel noen ganger er sånn, er komplisert. Det kan godt hende at det er fordi det ikke er noen andre tilbud der eller at «alle» spiller fotball, men det kan også godt hende at det handler om kompetansen og innholdet i det som presenteres.

– Alle barn må ikke like fotball

Idrettspresidenten har følgende løsning på problemet:

– Jeg tror vi kommer lenger med gulrot enn med pisk, og jeg finner det problematisk å kritisere fotball for at de driver godt. Vi må jobbe med barnets interesser i sentrum, sørge for å være tydelige på at det ikke alltid betyr at alle barn må drive med eller like fotball, og forsøke å legge til rette for at det blir flere tilbud til alle barn – i alle fall avhengig av sesongvariasjoner.

– Jeg tror vi må jobbe enda bedre med både informasjon og holdningsendrende arbeid. Vi vet også at de aller fleste av dem som har nådd lengst har en variert idrettsbakgrunn. Om målet er toppen av seierspallen eller livslang idrettsglede, tror jeg svaret for begge deler er variert idrettsbakgrunn som barn, mener Tvedt.