14 år har gått siden Bjørge Stensbøl ga seg som toppidrettssjef.

Han er ikke fornøyd med hvordan den finansielle situasjonen i Idretts-Norge har utviklet seg siden da.

– Vi ser at mange norske utøvere oppnår gode resultater, men det ser ut til å gå i retningen av at disse kommer fra det jeg vil kalle familiebedrifter. Det er ikke ønsket, sier han.

I begrepet legger han utøvere som i stor grad er drevet frem av sine foreldre og deres ressurser.

– Arbeidet som foreldrene legger ned er prisverdig, men det må ikke bli slik at det er foreldrenes lommebok eller kompetanse som avgjør om du lykkes i toppidretten, sier Stensbøl og legger til at økte egenandeler er en trend man han har sett utvikle seg over tid.

Han understreker at han ikke er kritisk til de private treningsmiljøene i seg selv.

– Norsk idrett trenger i aller høyeste grad kulturbærere og trenere som Leif Olav Alnes og Gjert Ingebrigtsen, og at de gjenskaper nye prestasjoner med nye utøvere, sier han.

Likevel mener han at det er én viktig ting som må implementeres i utviklingen av norske toppidrettsutøvere.

– Man trenger nye finansieringsmodeller, og det må skje i klubbregi, ikke ved hjelp av økonomien til ungdommenes foreldre.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø vil styrke finansieringen av norsk toppidrett.
Junge, Heiko / NTB scanpix

Mener mange sliter etter videregående

Toppidrettssjef Tore Øvrebø er enig med sin forgjenger i at det er uheldig om det er foreldrenes lommebok som avgjør hvem som kan bli god i idrett.

– Stensbøl peker på noe vesentlig, samtidig mener vi at vi har den beste modellen i Norge. Konkurransen tilspisser seg internasjonalt, og den norske modellen er avhengig av at det kommer mer penger inn til det kollektive. Da kan flere være med helt til topps, sier Øvrebø.

Han mener at perioden etter videregående skole er særlig utfordrende for mange. På idrettslinjene har de hatt et tilrettelagt tilbud med offentlig finansierte trenere, mens etterpå er det bare klubb- og landslagsmiljøene igjen.

– Står de da alene med klubbenes ressurser blir det ekstra vanskelig. Der mister vi mange talenter. De har lært mye om idrett, men har ikke råd til å stå i det lenge nok. Da vil i noen tilfeller det Stensbøl kaller familiebedrifter ta den økonomiske byrden, sier Øvrebø.

Risikerte familieøkonomien

Volleyballspillerne Anders Mol og Christian Sørum har opplevd stor suksess den siste tiden, og ble blant annet rangert som verdens beste lag etter flere turneringsseire i august.

Familien Mol er blant dem som har måttet ofre mye for at sønnen skulle nå verdenstoppen, forteller far og trener Kåre Mol.

– Vi har ikke ført regnskap for hvor mye det har kostet totalt, men det er mye, sier han.

– Jeg og konen min flyttet med Anders og Henrik (broren. journ anm.) til Toppvolleygymnaset i Sand i Ryfylke og jobbet som trenere der, men da de var ferdige på skolen hadde de ingen trenere.

Her er volleyballpartnerne Christian Sørum og Anders Mol i aksjon under en Major Series-turnering som spiltes i Hamburg tidligere i august.
FIVB

At sønnene skulle stå uten trenere virket meningsløst for ekteparet Mol, som bestemte seg for at noe måtte gjøres. Løsningen de endte opp med var vågal.

– Jeg valgte å starte opp min egen bedrift og å jobbe med volleyballen ved siden av på dugnad. Min kone sluttet også i den faste jobben til fordel for strøjobber. Vi gjorde noen drastiske valg, og risikerte også familieøkonomien, innrømmer Mol.

Valget har definitivt lønnet seg om man ser på sønnen Anders voldsomme fremgang, men faren bedyrer at det ikke er det viktigste for dem.

– Vi hadde syntes at dette var verdt det uavhengig av resultatene. Man må ha det kjekt på veien dit også, og vi måler ikke suksess i gullmedaljer, sier han.

Tror talentene forsvinner

Kåre Mol er ikke i tvil om hva han mener konsekvensene av dagens situasjon vil være for norsk toppidrett.

Kåre Mol, volleyballtrener og far til Anders Mol
Mette Bugge / Aftenposten

– Vi går glipp av talenter som ikke har ressurser til å satse. De som detter av ser man ikke, for de forsvinner i mengden. Det kunne vi også gjort, og ingen hadde hørt om oss hvis vi hadde mislyktes, sier han og legger til:

– Vi lyktes, og nå kan vi være et talerør i denne saken.

Selv sier han at han ikke kan forestille seg å måtte be sønnene kutte ut satsingen grunnet manglende midler.

– Det hadde vært forferdelig trist, og veldig vanskelig. Vi har også måttet være veldig kostnadsbevisste i satsingen vår, og det er sunt.

Toppidrettssjef Øvrebø er mest opptatt av å styrke landslagsmiljøene som særforbundene har ansvaret for. En utfordring i dag er at de fleste pengene til norsk toppidrett kommer fra næringslivet, men markedsmekanismene er slik at det er noen få idretter som får mesteparten av pengene.

– Vi håper det kan komme en måte å tenke på som gjør at vi kan løfte det kollektive som skaper de norske idrettsstjernene, og at en litt annen fordeling kan være med å løfte de sterke landslagsmiljøene, sier Øvrebø.