— Ville det ikke vært typisk at Brann tapte i dag? I dag når solen skinner og det er høye forventninger om Brann-seier? spurte en kollega meg rett før kampstart.

Jo, tenkte jeg, det ville vært typisk. Men så tenkte jeg meg om en ekstra gang, og svarte:

— Det ville vært typisk Brann, men det er ikke typisk Lars Arne Nilsen.

Se høydepunktene:

Lars Arne Nilsen er noe så sjeldent som en innbitt Brann-trener som overhodet ikke hviler på sine laurbær. Han fremste egenskap er at han vet å nullstille laget. Under hans ledelse skal ikke Brann sette seg noen mål, de skal ikke studere tabellen, de skal ikke kjempe om titler – de skal bare vinne den neste kampen. Kun det, ikke noe mer, ikke noe mindre, kun den neste kampen. Alltid den neste kampen.

Den konsentrerte og fokuserte innstillingen hans så vi da han dukket opp i pressesonen etter kampen mot Bodø/Glimt, mannen smilte ikke, han smattet ikke på karamellen, tankene hans var allerede fremme ved neste kamp.

BTs Brann-blogger Eduardo Andersen har sansen for Lars Arne Nilsens Brann.
Vegar Valde

Brann har vært solide i de første kampene. De har stort sett vært gode defensivt og de har vist høy moral, men fremover på banen har det ikke vært all verden. Den offensive forløsningen har latt vente på seg, men mot ligaleder Bodø/Glimt kom den endelig. Da skapte Brann sjanse etter sjanse. Til tross for en elendig gressmatte klarte Brann å underholde. Det var rett og slett gøy å se på Brann.Det skal igjen Lars Arne Nilsen ha mye av æren for. Han gjorde de tre avgjørende forandringer på laget, og alle endringene viste seg å være særdeles vellykket. Det tre var:

1. Daniel Braaten inn som indreløper. Det var et høyst uventet trekk. Når han først skulle vrake Kristoffer Barmen var jeg rimelig sikker på at Remi Johansen skulle få sjansen fra start. I stedet valgte han altså den aldrende spissen. Før kampstart minnet det om gambling, men etter kampslutt kunne vi konstatere at det var genialt sjakktrekk. Daniel Braaten var en gigant på midten. Ikke bare spilte han sin beste kamp for Brann, han var også banenes aller beste.

2. Jakob Erik Orlov inn som spiss. Omsider fikk svensken forsøke seg på topp. Det var også noe overraskende. Orlov har ikke akkurat vært en favoritt hos Nilsen. I fjor var til og med svake Alejandro Castro fortrukket fremfor ham. Så ble han lånt ut til Hammarby, før Brann forsøkte å selge ham, uten hell. Orlov var ikke bare ute i kulden, han var langt nede i fryseboksen. Heldigvis er ikke Nilsen en trener som rir prinsippene sine altfor hardt. Mot Bodø/Glimt var han tilbake. Orlov vant cirka tusen hodedueller, og ble kampens matchvinner.

3. Deyver Vega inn på kanten. Den ydmyke costaricaneren har med sine innhopp vist glimtvis at han er en type fotballspiller som vi ikke ser så ofte i Eliteserien. I serierunde nummer fire fikk han lov til å bekrefte at han er en spiller vi kommer til å ha store glede av i månedene fremover. Jeg skriver måneder, ikke år, for denne spilleren kommer til å bli plukket av en større klubb.

Samtidig var forsvarsrekken så stødig som vi er vant til å se dem, og i mål var Piotr Leciejwski en levende vegg.

Dette laget bare fortsetter å vokse. Hvor stor det kan bli aner jeg ikke. Ikke det at jeg bryr meg om det heller, det eneste jeg tenker på er det Lars Arne Nilsen tenker på, neste kamp, kun neste kamp, alltid neste kamp.

DETTE HAR SKJEDD I HELGEN: