GARDERMOEN: «Etterlatt inntrykk i samfunnet er dessverre at Norges Idrettsforbund har vært en lukket organisasjon. Jeg mener at det ikke er sant.»

Sitatet er hentet fra Tom Tvedts åpningstale under idrettsforbundets ledermøte på Gardermoen, hvor han fredag ettermiddag pratet til eliten av norske idrettsledere.

Tvedt har vært norsk idrettspresident i tre år. Det har vært en svært turbulent periode, hvor idrettstoppene med Tvedt i spissen er blitt jaget fra skanse til skanse. Årsaken er den nødvendige debatten rundt åpenhet og pengebruk, utløst av motviljen mot nettopp å åpne opp.

I mars i fjor gikk generalsekretær Inge Andersen av etter massivt press. Tvedt ble sittende.

Et par måneder senere åpnet Tvedt og hans styre endelig opp for innsyn i bilag også i perioden fra før juni 2015.

Det skjedde etter langvarig press utenfra.

Gjennom flere innsynsrunder kom fakta på bordet. Hele Norge fikk kjennskap til idrettsledernes vaner, hvor dyr vin og kostbar konsulentbruk var blant det som skapte nye negative saker for norsk idrett.

Etter konstant trykk har fokuset på idrettspresidenten nå avtatt. I talen på Gardermoen viste han til at oppmerksomheten har bidratt til endringer og gjort organisasjonen mer transparent.

– Det har vært krevende, men jeg er helt trygg på at jeg vil si at det var nødvendig, sa Tvedt.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.
GLEN MUSK

Før han fortsatte med at det etterlatte inntrykket altså ikke er sant.

Tvedt er tidligere blitt beskyldt for å være arrogant. Måten han fremstilte saken på i talen sin gir grunn til å spørre om hvor mye han egentlig har lært av prosessen han har vært gjennom.

Er det en president med reell ydmykhet som skal lede norsk idrett frem mot idrettstinget om ett år?

Stemningen i møtelokalet på Gardermoen kan tolkes i flere retninger. Tvedt fikk ikke stående applaus etter at han hadde vært på scenen, men han fremstår langt mindre presset enn han periodevis har opptrådt i mediene de siste par årene.

Den tanken som slo meg da jeg hørte Tvedt prate, var at dette er en idrettspresident som forsøker å komme på offensiven. Der det for noen måneder siden kun var et spørsmål om Tvedt ville sitte ut perioden, har dette nå endret seg.

Faktisk er det ikke lenger utenkelig at Tom Tvedt vil bli gjenvalgt under neste års idrettsting. Det ville ha vært utenkelig bare for noen få måneder siden.

Som i skiforbundet, der Erik Røste etter all sannsynlighet går løs på en ny periode under skitinget i Stavanger neste helg, kan mangel på sterke motkandidater bli det som redder Tvedt.

Da Aftenposten før jul spurte Tvedt om han stiller til gjenvalg i 2019, svarte han slik:

– Det må jeg svare på til valgkomiteen hvis jeg blir spurt. Men jeg er glad i denne organisasjonen. Jeg er full av kraft. Frem til det spørsmålet eventuelt kommer fra valgkomiteen, skal jeg jobbe alt jeg kan for norsk idrett.

Hans holdning er til å forstå. Når han nå klarer å overleve hele denne turbulente fireårsperioden, vil det være vanskelig å se for seg at det kan gå en annen vei enn oppover etter våren 2019.

Sannsynligvis vil Tvedt bruke de neste månedene til å se an stemningen. Kommer ingen tydelig motkandidat ligger veien klar for fire nye år.

Jeg mener det vil være uheldig. Jeg er i tvil om Tvedt og dagens styre har lært tilstrekkelig av den prosessen norsk idrett har vært gjennom. Endringene ble presset frem blant annet av en kritisk presse og en kritisk statsråd. Den kom ikke etter initiativ fra toppledelsen.

Tom Tvedt har nå ett år på å rette opp inntrykket, slik at også vi som ser organisasjonen utenfra kan skrive under på at han ikke leder en lukket organisasjon.

Så er det lov å håpe at en sterk motkandidat dukker opp i løpet av de kommende månedene.