Onsdag formiddag kom tallene fra klubblisensnemnda i Norges Fotballforbund (NFF). For Viking var det – som ventet – gledelig lesning.

Klubben er ute av rød sone for andre innrapporterte periode på rad, noe som betyr at de også er ute av handlingsplanen fra NFF de har vært underlagt.

– Vi feirer ikke før vi er i grønn sone, men vi gleder oss over å få bekreftet å være i gul sone. Vi hadde beregnet oss fram til at fargen skulle bli gul, men det er alltid kjekt å se det i farger. Helt friskmeldte er vi ikke. Målet er å komme i grønn sone, sier Vikings daglige leder, Eirik W. Henningsen.

Denne siste perioden gjelder for første halvår i 2018. Viking har nå to gule soner etter hverandre etter å ha vært i rød sone i tre perioder før det.

Stram kontroll

Henningsen & Co. på kontoret på SR-Bank Arena har stått opp-ned i tallene de siste årene for å få klubben på rett kjøl. Kostnader på over 20 millioner kroner er kuttet.

– Dette er en bekreftelse på at det er blitt gjort en god jobb med å ta ned kostnadene, drive stram økonomikontroll. Det har ikke kommet av seg selv. Det har vært tre år med kostnadsreduksjoner og stram kontroll, sier Henningsen.

At klubben er ute av handlingsplanen de har vært underlagt, betyr enkelt fortalt at de slipper å spørre om lov:

– Det betyr at vi ikke trenger å få budsjettet vårt godkjent, vi trenger ikke å søke om å avvike fra budsjettet slik vi har gjort fram til nå. Eksempel: Har vi en lønnspost på 14 millioner så har vi måttet søke hvis vi ønsket å gå over den budsjetterte lønnsposten. I tillegg var vi avhengig av eksterne midler for å få det til. Det trenger vi ikke lenger. Men vi har ikke mer penger å bruke av den grunn, understreker Henningsen.

Gul saft til lunsj

For å komme i grønn sone, som er NFFs beste kategori, sier Viking-sjefen at det er flere ting som spiller inn: Soliditet, egenkapital og resultat (økonomisk, ikke sportslig).

– 1000 ekstra tilskuere på kamp gir oss 150.000 kroner i ekstra inntekter rett på bunnlinjen, sier Henningsen og kommer med et lite publikumsfrieri.

– Blir det gul saft til lunsj i dag?

– Det skal du ikke se bort fra.

For en måned siden la Viking fram halvårstallene for sine aksjonærer. I det opprinnelige budsjettet for 2018 la klubben opp til et underskudd på rundt 12 millioner kroner. Dette var et kalkulert underskudd og noe styret var villig til å bruke for å rykke direkte opp til eliteserien igjen.

Treårig handlingsplan

Halvveis ut i 2018 viser regnskapet bedre inntekter på noen områder og fortsatt streng kostnadskontroll. Underskuddet da var på 5,98 millioner, prognosene for hele året viste at underskuddet lå an til å bli på 10,7 millioner kroner, inkludert avskrivninger og nedskrivninger. Viking har bedre inntekter enn budsjettert på både marked og publikum.

Tar du bort nedskrivninger og avskrivninger, viser halvårsresultatet 800.000 kroner i pluss.

Vikings økonomi har de siste årene vært så skral at de har ligget i rød sone og dermed underlagt en treårig handlingsplan hos fotballforbundets lisensnemnd. Ved forrige rapportering gikk Viking over i gul sone, mye på grunn av emisjonspengene som kom inn i romjulen.

Grønn, gul og rød sone er klassifiseringen klubbene får og som gjenspeiler den økonomiske situasjonen i selskapet/klubben. Egenkapital, likviditet og overskudd på driften er de tre hovedelementene klubbene måles etter. Ut fra situasjonen blir klubbene gitt en poengsum.

Sandnes Ulf og Klepp

Sandnes Ulf er også i gul sone. Ulf var i rød sone ved forrige innrapportering, men har nå tatt steget ut av «verstingklassen».

Etter å ha havnet i rød sone ble også de underlagt handlingsplanen de kjenner så godt i Viking.

Det er fire lag i 1. divisjon som er i rød sone: Strømmen, Jerv, Nest-Sotra og HamKam.

Klepp er i grønn sone for sjuende periode på rad. Det er med andre ord ikke bare på banen Toppserielaget har bra kontroll på hva de driver med.

I en pressemelding sier klubblisensnemnda i NFF at kostnadsnivået på herresiden i norsk toppfotball er for høyt.

Tallene for første halvår 2018 viser at Eliteserien og 1. divisjons driftsinntekter er på rekordhøye 854 millioner kroner. Samtidig er driftskostnadene også på rekordhøye 937 millioner kroner. Etter blant annet inntekter fra salg av spillere viser resultatet et underskudd på 23 millioner kroner.

– Tallene til toppklubbene i Norge viser at kostnadsnivået har økt mer enn de har evnet å hente inn i inntekter det første halvåret. Selv om ingen klubber er i rød sone i Eliteserien nå, vil det ikke gå lang tid før flere vil falle ned i denne sonen om klubbene ikke snur den negative trenden. Enkelte klubber har et bekymringsverdig stort underskudd første halvår. Selv om prognosene for resten av året viser en god bedring, så er det viktig at klubbene det gjelder vurderer sitt kostnadsnivå opp mot evnen til å skaffe inntekter. Bærekraftig økonomi er viktig for norsk fotball, sier klubblisensansvarlig i NFF, Rune Nordhaug.