Det er alltid godt når Brann vinner, men når de vinner etter en slik kamp, etter avgjørende scoring i det 93. minutt, omtrent på kampens siste spark, så er det ikke bare godt, da er det ubeskrivelig deilig. Det er en enorm lykkefølelse som jeg unner alle Brann-spillere og Brann-supportere. Gudene skal vite at vi ikke har opplevd mange slike ekstatiske øyeblikk de siste årene.

I storform: Doddo jublet høyt for Branns seier i Stavanger. Foto: Vegar Valde

Seieren var ekstremt viktig, og ekstremt imponerende. Den kommer etter Lars Arne Nilsens tyngste uke som Brann-trener. Først kom Førde-tapet, så kom Rosenborg-tapet, så kom den ubehagelige Barmen-saken. Å møte Viking på bortebane, kun noen få dager etter kampen på Lerkendal, er ikke noe drømmescenario, da. Men Nilsen klarte å snu motgangen til tre poeng i Stavanger. LES BØRSEN ETTER KAMPEN:

Høy klasse

Det defensive var av høy klasse. Det er imponerende hvor samlet og iherdig samtlige Brann-spillere jobbet bakover på banen. Arbeidet som Lars Arne Nilsen har gjort med strukturen i laget, innsatsen og kondisjonen, er det bare å bøye seg i støvet for.

Men hvis Fredrik Haugen ikke hadde puttet på sjansen han fikk etter 93 minutter og 30 sekunder, så er det ikke sikkert at alt ville vært like rosenrødt. For vestlandsderbyet Viking-Brann anno 2016 var en usedvanlig tam og kjedelig kamp. Det var to lag som hadde forbausende lite å by på. Ingen av dem var villig til å risikere så mye fremover, begge prioriterte det defensive høyt, og begge lag var tannløse foran mål.

LES MER OM KAMPEN:

Over all forventning

Viking skapte en del sjanser, men Brann skapte omtrent ingenting. Idet guttene våre nærmet seg Vikings sekstenmeter var det som all selvtillit og teknikk rant ut av dem. Da de hadde muligheten til å skape noe var de enten upresise, ubesluttsomme eller udyktige.

Det defensive og det offensive må imidlertid sees i sammenheng. For en av de viktigste grunnene til at Brann ikke skaper så mye, handler om at begge kantene må jobbe så knallhardt bakover på banen.

Nilsen har ikke lovet oss annet enn blod, svette og tårer. I år handler det bare om å overleve, om stabilisere seg i eliteserien, og det er Brann i ferd med å gjøre. På de seks første serierundene har Brann samlet 11 poeng, og de har kun tapt én gang. Det er over all forventning.

Derfor er det – til tross for haltende angrepsfotball — omtrent umulig å kritisere Lars Arne Nilsen. Han og laget har leverte resultater vi bare drømte om før sesongstart.