BRANN-AAFK 6-0

Lars Arne Nilsen har klart å løfte laget enda et hakk. Nå er ikke Brann bare solide, nå sprudler de også. Det er ikke sirup Brann serverer oss, det er champagne. Elleve mål har de scoret på de tre siste kampene. Det er like mange som de skåret på de fjorten første.

HYLLER TRENEREN: Doddo er svært godt fornøyd med Lars Arne Nilsens tid i Brann. Foto: Vegar Valde

Har skuffet For å si det forsiktig, Brann har siden jeg ble Brann-supporter, i 1970, skuffet mer enn de har gledet. Det har vært flere nedturer enn oppturer, og langt flere ubetydelige tabellplasseringer enn medaljer. Av og til har jeg tenkt at motgangen har handlet om utålmodige bergensere, kanskje om en overivrig presse, om uflaks , om forbannelser – jeg vet ikke hva. Noe må det ha vært.

Etter seieren over Aalesund, etter at Brann har kapret 30 poeng og allerede etter 17 serierunder har sikret seg ny Tippeliga-kontrakt, innser jeg at hovedårsaken til at Brann sjelden har innfridd supporternes forventninger, dreier seg om treneren.

BALLSPARK ETTER SEIEREN:

Vanskelig valg

Å ansette den riktige treneren er noe av det vanskeligste en klubb kan gjøre. Kjemien mellom lag og trener må være den rette. Det som er en glimrende trener for en klubb, kan være en katastrofe for en annen. Når en trener skal ansettes, må man altså være både heldig og smart. Brann har verken vært det ene eller det andre. Dermed er det ingen Nils Arne Eggen-type som har kommet rekende på en fjøl. Det er tilfeldigheter, økonomi, press, prestisje og manglende grundighet som har vært styrende elementer i ansettelsesprosessene. Brann har forbausende ofte endt opp med middelmådigheter.

Det er ingen middelmådighet som trener Brann i dag. I Lars Arne Nilsen ser det ut til at Brann har truffet blink. Sotraværingen er ingen karismatiker, ingen mediefavoritt og ingen sitatmaskin, men han er dyktig. Han er ganske enkelt en god trener som har funnet den rette klubben å lede.

VIDEO: SE ALLE MÅLENE FRA 6-0-SEIEREN:

Brann var på vei ned

Han overtok Brann da de var på vei utfor stupet. Klubben lå nede for telling med knekt rygg, knekt selvtillit og et knust selvbilde – i første divisjon. Allerede i første kamp klarte han imidlertid å snu den negative trenden. Siden har det bare gått oppover og oppover og oppover. Brann har for lengst passert det vi trodde var maksnivået.

Men siden fremgangen har vært lite glamorøs og lite forførende – Lars Arne Nilsen har ikke akkurat flørtet med oss – har vi vært en smule avventende. Det vakre spillet, sjansene og målshowene har uteblitt. Det er den kollektive innsatsen og det defensive arbeidet som har bragt Brann fremover. For all del, vi har vært fornøyde, men begeistringen har vært behersket. Vi har fryktet at fremgangen på et eller annet tidspunkt ville stoppe opp.

En trenerkapasitet utenom det vanlige

Det har den ikke. Den bare fortsetter.

De to siste ukene har den nådd nye høyder, og det forsterker troen på Lars Arne Nilsen. Det er ennå for tidlig å konkludere, men det er ting og tang – spill og poeng – som tyder på at Nilsen er en trenerkapasitet helt utenom det vanlige. Det kan vise seg at han er nøkkelen til døren som Brann sjelden har klart å åpne, den døren som er skiltet med suksess.

Har skapt et lag

Lars Arne Nilsen har ikke skapt elleve gode spiller, han har skapt et lag, et kollektiv. Om det er Haugen eller Skaanes, om det Acosta eller Grønner, om det Orlov eller Skålevik, Vega eller Huseklepp som spiller – betyr ikke så mye. Det er laget som er alt. Det er selvfølgelig noen spillere som er litt viktigere enn andre, som for eksempel hans nære slektning Sivert Heltne Nilsen, men det er først og fremst trenerens teft, klokskap og organisering som har sendt Brann fra den nedre delen av Obos-ligaen til den øvre delen av Tippeligaen.

Jeg skal ikke nekte for at det kan være ganske hardt å være Brann-supporter. Det er ingen dans på roser. Det er ingenting for sarte sjeler med dårlige nerver. Det kan gå uker, måneder, til og med år før de innfrir dine aller søteste drømmer, men når det først skjer, å hjelpe meg for sensasjonell følelse det da er å se dem.