Jeg vet ikke hvorfor Trondheim som by lykkes med det meste innenfor sport og idrett, mens den litt større byen Bergen ikke gjør det. Her går det på dunken nærmest uansett hvilken idrett det er. Bergen presterer bare sporadisk — og da i en liten idrettsgren som de færreste bryr seg om. Nivåforskjellene mellom Trondheim og Bergen blir aller tydeligst når det handler om fotball. Siden 1963 har Rosenborg vunnet serien 23 ganger. Brann har, ja dere vet selv.

Eduardo "Doddo" Andersen

At Brann går hen og taper på Lerkendal kan derfor ikke kalles noen overraskelse. Det er noe av det mest opplagte som kan skje i norsk fotball. Ofte nøyer ikke Rosenborg seg med å vinne over Brann, av og til må de også leke med dem, ydmyke dem, herje med dem og latterliggjøre dem.

Å, det har skjedd grusomme ting der oppe.

Tapet denne gangen var nesten til å leve med. Brann var tross alt med på notene ganske lenge. Hvis vi hadde unngått det siste baklengsmålet, kunne vi til og med kalt tapet for anstendig, men slik ble det ikke. Tapet var, som det omtrent alltid er på Lerkendal, flaut. Svakhetene med årets Brann-lag fløt til overflaten.

Det ble toppen mot middelmådigheten, det ble lokomotivet mot dresinen, det ble menn mot gutter, det ble trøndere mot bergensere.

Nå er det riktignok ikke så mange bergensere på Brann-laget, men de vi har var det vanskelig å få øye på. Erik Huseklepp og Fredrik Haugen var kanskje de to spillerne vi så minst til. De maktet ikke å sette sitt preg på kampen. Jeg er kanskje aller mest skuffet over Fredrik Haugen. Han skal være en av de sentrale på dette laget, det er i slike kamper som dette at han skal stå frem og ta ansvar Han har vært lenge i Brann og kan ikke lenger gjemme seg bak statusen som ung og lovende.

Tre som derimot ikke skuffet var troikaen Piotr Leciejewski, Vadim Demidov og Daniel Braaten. De tre holdt oss lenge inne i kampen, men selv de måtte til slutt kapitulere. De er gode, men ikke så gode at de kan holde et helt lag flytende mot høytflygende trøndere.

Men Brann må likevel ikke deppe for mye etter dette. Det var et av fjorårets Obos-lag som møtte fjorårets seriemester. De må bare jobbe enda hardere, og bygge videre på det lille løftet de har hatt i vår.

At Brann ikke er gode nok til å matche de beste visste vi jo. Denne sesongen handler først og fremst om å overleve, og det perspektivet må vi ikke miste oppi skuffelsen over årets første serietap.