– Jeg har jævlig tro på det, jeg. Men det krever veldig mye jobb. Det er ikke bare å møte opp i slutten av mars og tro at det skal spille. Det er ikke sånn det funker. Det er motiverende at det er et stykke frem. Å slå nedenfra. Jeg er rimelig outsider for å si det sånn, sier Ørjan Hopen.

Han har flyttet til Malvik, til gården «Bortegård», der teamet «Bortekamp» skal forvandle et bortkastet talent fra fotballflopp til fotballtopp. Utsikten over Trondheimsfjorden er idyllisk - kanskje er også utsiktene til Hopen mer idyllisk enn fortiden.

I dag tenker folk på gamblingproblemer og utenomsportslige, uheldige hendelser når de hører navnet hans. Det gir han blanke i. Det gir Hopen mer motivasjon. For selskapet «Bortekamp» har ett mål: Å få Ørjan Hopen til å spille i Eliteserien 2019.

– Nå skal vi kanskje ikke snakke så mye odds, men ... hva er oddsen for at du skal klare det?

Ørjan flirer.

– Det vet jeg ikke. Men ... jeg har såpass tro på meg selv at jeg tror ikke det er umulig. Da hadde jeg aldri gått med på ... jeg vil jo ikke drite meg ut, sier han.

Det har 26-åringen gjort litt for ofte. Det er også blant grunnene til at han nå slår nedenfra.

Svindelanklager

Vi skrur tiden tilbake til lørdag 4. mars i fjor. Samtidig som Hopen skal spille treningskamp for 1.-divisjonsklubben Åsane mot Brann i Bergen, sitter to nordmenn på pub i Manchester. De ser frem til å se Manchester United mot Bournemouth på Old Trafford. De kommer ikke inn på kampen. De har kjøpt billetter av Hopen og uttrykker sitt sinne på sosiale medier.

Hopen trekker seg fra kamptroppen og timer senere er hendelsen omtalt i nesten alle riksmedier.

Han skyldte penger og hadde spilt bort pengene han fikk for å kjøpe billetter.

– Alt var nok da. Da tar man en dag av gangen. Ikke så forbanna mange planer. Så går nå tiden, så blir det litt sånn at man ikke bare kan ligge og ikke drive med noe. Man må opp på hesten, samtidig som man trenger litt tid på å komme opp på hesten og, sier han.

Først hetset de ham – nå er de venner

Hopen har aldri villet snakke så mye om bunnpunktet i karrieren, den marshelgen i fjor. Det ble ikke kontrakt med Åsane. Etter at eliteseriekarrieren ble fulgt opp av en reise gjennom Bryne, Nest-Sotra og Levanger i 1. divisjon, var neste stoppested Skeid i 2. divisjon. Hopen opplevde episoden i mars som både tøff, pinlig og faktisk også litt urettferdig.

– Det som ble blåst opp da, det stemte ikke med realiteten. Men jeg var aldri tjent på å diskutere med media. Jeg vil bare legge den ballen død. Å gå i krigen, det hadde jeg alt å tape på, sier Hopen.

Han forteller at han i dag har kontakt med flere av dem som kjøpte billetter av ham uten å komme seg på kamp. Først fikk han mye hets på meldinger. Så snudde det.

– Jeg fikk det rett i etterkant, men jeg gjorde nå det jeg kunne sånn sett, med å reparere mest mulig. Folk var egentlig takknemlig for at jeg gjorde opp nærmest der og da. Aksepterte at jeg dreit meg ut. Jeg har pratet med flere av dem i etterkant. Noen av dem har jeg hatt kontakt med i ettertid, og de spør meg av og til hvordan det går. Det setter jeg veldig pris på, sier Hopen.

Spilt odds siden han var åtte

Allerede i november 2011 sto han frem i VG som spillegal. Ørjan Hopen hadde debutert i Eliteserien for Sogndal som 19-åring. Midtbanespilleren, dødballspesialisten med en strøkne venstrefoten.

Men det er altså utenomsportslige problemer som skal prege ryktet. Allerede fra han var åtte år, spilte Hopen på oddsen. Som 13-åring satte han 10 000 kroner på én og samme kamp.

Ørjan Hopen skal gjennom en vesentlig forandring den neste tiden - både på og utenfor banen.
VEGARD EGGEN / Marius Dahl

– Jeg var god på odds, men jeg var dårlig på å styre pengene, oppsummerer han.

Tiden etter hendelsen i mars 2017 var tøff. Men ifølge sogningen selv ikke grunnen til at han midtveis i fjoråret sa at nok var nok med fotballen. I dag spiller Hopen 4.-divisjonsfotball for Funnefoss/Vormsund på Romerike. Altså hobbyfotball å regne, mot toppfotballsatsingen i Tom Nordlies Skeid.

– Det hadde ingenting med det å gjøre. Det var ikke noe konkret episode som gjorde det. Motivasjonsmessig ... vi trente mye på Skeid og måtte bruke like mye tid for å reise Brumunddal for å spille for 52 stykk. Det blir en nedtur når man har spilt på Lerkendal og Brann Stadion. Det er helt naturlig, sier Hopen.

– Tom hadde veldig tro på meg og så hva jeg kunne bidra med inn i gruppa i Skeid. Han hadde veldig forståelse for ting. Samme med familien min, man skulle tro at de hadde fått nok. Jeg er evig takknemlig for det, fortsetter han.

Tidligere toppdommer tok kontakt

1. mai 2014 spilte midtbanespilleren sin 54. og hittil siste kamp i Eliteserien, da han entret banen i det 61. spilleminutt hjemme mot Rosenborg. Tre år senere var han mer kjent som billettsvindler med gamblingproblemer. Da fikk Hopen nok.

Løsningen ble kanskje Per Ivar Staberg. Den blide toppfotballdommeren som i likhet med Hopen avsluttet sin karriere på toppnivå i 2014. Han ble vraket, til stor irritasjon fra mange spillere som likte den humørfylte pipeblåseren. Trønderen har mange jern i ilden og har hatt nær kontakt med Hopen siden han hørte at det tidligere fotballtalentet bestemte seg for å legge opp.

Sammen med sitt team har de opprettet selskapet «Bortekamp», sendt Hopen til Malvik på «Bortegård» der det blir lagt til rette for at han skal bli frisk og fit nok til å kunne spille toppfotball i 2019. Nå er teamet i forhandlinger om at Hopens vei tilbake ender på TV-ruta.

– Det er klart det er fallgruver. Det er ikke uten risiko. Den største risikoen er hvis han skulle få et tilbakefall. Hva om han mister motivasjonen? Da hjelper det ikke hva vi gjør. Vi må sørge for at sjansene rundt akkurat det skal minimeres, sier Staberg.

– Hadde vært en fantastisk historie

Bortekamp-teamet består også av TV-fotograf fra Stabergs eget filmteam, samt Lars Erik Saltrø Nilsen. De kjører en knallhard linje. De neste månedene skal ikke Hopen røre så mye som en pils eller kjøpe så mye som et griseflaxlodd.

I tillegg er Ranheims fysiske trener Ronny Fevåg, som nylig ble verdensmester i vektløfting, engasjert for å trene Hopen. Vi var med da Hopen ble testet, trent og undervist i fysisk trening på 3T Ranheim, i stadionlokalene til årets eliteseriekometer.

Kanskje er det inspirerende nok i seg selv. Få trodde at Ranheim skulle nå Eliteserien. Akkurat slik som få tror på Hopen nå.

– Han er veldig ivrig. Han er i bedre form enn jeg trodde. Han har fått en månedtlig arbeidsplan og han er fokusert, sier Fevåg.

De øktene består av hurtighet, kondisjon, styrke og fotball. Så er spørsmålet om det er fysisk mulig å gå fra 4. divisjon til Eliteserien i Hopens alder. I tillegg har han fått en livsstilsplan til hverdagen.

Han skal tidlig i seng, sove ni timer og spise sunt.

– Det hadde vært en fantastisk historie hvis vi får det til. Jeg skal gjøre mitt for at han fysisk er i like god form som en midtbanespiller. Men så er det en del kamper i treninger som skal til for kroppen og hodet. Sjansene er der, med mindre han spiller 3.-divisjonsfotball i vinter, sier Ranheims fysiske trener.

– Vi kan ikke ha pokerklubb og storfester

Også Staberg ser iveren i øynene til venstrefotspesialisten fra Sogn.

– Det som er herlig med Ørjan, er at han etter hvert er blitt veldig åpen. Nå er det snart ikke flere tråder igjen på kroppen. Vi vet at motivasjonen hans er himla sterk. Hvis vi er med på å backe opp med alt vi sier og gjør. Vi kan ikke ha pokerklubb og storfester på Bortegård. Det sier seg selv, sier Staberg.

Ørjan Hopen får god hjelp av styrke-verdensmester Ronny Fevåg.
VEGARD EGGEN /

– Det er helt avgjørende at han ikke blir alene her. Han er et veldig sosialt vesen. Slik får han sitt sosiale behov, tilrettelegging og hjelp. Jeg tror at målet vårt skal være at Ørjan i hvert fall ikke skal kunne skylde på noe rundt seg dersom det ikke går, fortsetter han.

Hopen brukte litt tid på å takke ja da forespørselen kom i vår. Fra og med 1. september har prosjektet rullet for fullt.

– Jeg måtte modnes litt, for jeg vil ikke havne i den situasjonen at jeg gjør dette halvveis. På grunn av bakgrunnen min og min fortid, så har jo TV-serien en viss nyhetsinteresse. Så blir det at jeg driter meg ut igjen. Det er godt mulig at jeg ikke klarer å komme tilbake til Eliteserien, det kan jo skje, for det er jo et hårete mål. Men ingen skal ta meg for at jeg ikke faktisk har prøvd og gjort det jeg kan for å lykkes, sier Hopen.

– Hvorfor skal man tro at ting går annerledes denne gangen?

– Jeg har blitt eldre og forhåpentligvis lært. Det er ikke noe vits å gi opp, da kunne jeg like gjerne gravd meg ned. Jeg hadde i hvert fall ikke begynt med dette prosjektet om jeg ikke hadde hatt tro på det, sier Hopen.

Ikke redd for det mentale

Oddsspill er historie, skal vi tro Hopen. Den siste bongen ble lagt i januar. Et så langt opphold uten oddsspill har ikke Hopen hatt siden barndommen.

– Når du sitter og ser kamp på TV og du bare vet at Odd kommer til å score. Frister det å spille?

– Ja, det kan jeg tenke. Men samtidig så vet jeg at det uansett går til helvete. Det har jeg skjønt etter hvert. Det viser all statistikk, smiler han.

– Dette blir fysisk krevende, men er det hodet som blir vanskeligst å omstille?

– Det blir mer fysisk. Mentalt er jeg ikke så forbanna bekymret for. Jeg tror det er lenger frem fysisk. Det å klare å komme på et ok fysisk nivå, det vil jeg klare. En annen sak er å tilvenne seg tempo, sier 26-åringen.

De neste månedene blir en kamp mot klokka for Hopen, som setter æren på spill i kampen for å spille Eliteserie i 2019.
VEGARD EGGEN

– Motivasjonen, både den indre og ytre, er at jeg har lyst til å motbevise de som mener at Ørjan kastet vekk talentet sitt, han kommer ikke tilbake. Jeg er usikker på om jeg har hatt et talent, jeg har bare trent mer enn alle andre. Jeg har lyst til å vise de og vise meg selv at jeg kan klare det. Både folk som har troen og ikke troen ... begge deler motiverer, legger han til.

Visualisert Eliteserien 2019

Staberg og teamet legger sin personlige ære i prosjektet.

– Selvfølgelig har vi et innmari dypt ønske om at han skal lykkes. Vi har visualisert at han springer utpå eliteseriematten i 2019. Da skal hele gjengen være tålelig berørt, sier Staberg.

– Hva er det verste som kan skje, Ørjan?

– Det verste som kan skje er at jeg får et tilbakefall eller blir alvorlig skadet. Da går det i dass. Også er det vanskelig å si. Det som er artig, er at det er vanskelig å si om det i det hele tatt er mulig, sier Hopen.