16 år og 300 dager ble Ohi Omoijuanfo tidenes yngste målscorer i Eliteserien. Seks og et halvt år senere er han toppscorer og ligaens heteste spiss. Vi har stilt spørsmålene. Her er Stabæk-spillerens svar.

– Du har trøye nummer 99, er du inspirert av hockeylegenden Wayne Gretzky?

– Jeg vet hvem det er. Men han var ikke grunnen. Da jeg kom til Jerv, var trøye nummer 9 opptatt. Da tok jeg 99. Da jeg kom til Stabæk, skjedde det samme. Ettersom det gikk bra med nummer 99 i Jerv, valgte jeg det igjen.

– Du har selvtillit når du velger det nummeret?

– 99 er fredet i ishockeyverden. Men ikke i fotball, der er det mange som har det. Den første jeg så bruke det var Ronaldo, den ekte Ronaldo fra Brasil, fenomenet. Han brukte det i AC Milan. Og jeg syntes det var kult. Ronaldo er forbildet mitt.

– Er det noen likhetstrekk mellom dere?

– Vi liker begge å drible. Prøve på litt spektakulære greier. Jeg prøver å være effektiv på den måten at jeg kan gå ned og hente ballen, drible et par mann og komme til avslutning. At jeg kan skape noe på egen hånd, på samme måte som Ronaldo gjorde. Men han var 10 ganger bedre enn meg til det.

– I 2010 ble du som 16-årig Lillestrøm-spiller tidenes yngste målscorer i Eliteserien. Hva skjedde i årene etter?

– Det har vært en veldig humpete vei. Jeg var ganske langt foran mange på min alder. Jeg var på landslaget og fikk mange kamper i Tippeligaen. Så fikk trener Henning Berg sparken. Petter Belsvik og Magnus Powell tok over, men jeg fikk fortsatt spille mye. Det ble mindre da (Magnus) Haglund kom. Jeg jobbet hardt og fikk spille litt, men følte aldri at jeg fikk den tilliten jeg følte at jeg fortjente da. Så endte det med et utlån til Jerv. Steinar Pedersen, som jeg hadde spilt med i Lillestrøm, spurte om jeg ville ta et år hos ham i Jerv. Han garanterte at jeg ville være tilbake i Tippeligaen igjen etter ett år i Jerv, han skulle få ut det beste av meg.

– Hvilke knapper trykket Pedersen på som gjorde at du fikk ut potensialet?

– Han hadde troen på meg. Jeg hadde aldri tidligere følt at noen hadde sånn tro på meg. Vi hadde mange samtaler, jeg så på Steinar at han virkelig hadde tro på at jeg skulle klare å ta steget.

– Debutsesongen med Stabæk i fjor var ikke problemfri?

– Jeg kom til et lag som hadde tatt sølv, men mistet en viktig brikke i Bob Bradley. Med ny trener (Billy McKinlay) måtte jeg starte på nytt. Samtidig gikk det ikke bra med laget. Treneren fikk sparken og Toni (Ordinas) kom inn. Han fikk energien i laget opp med én gang. Men jeg følte jeg var langt bak i køen. Jeg ba om å bli lånt ut i fjor sommer. Jeg ønsket å spille de siste 10 kampene av sesongen i en annen klubb for å få tilbake selvtilliten. Men Toni sa at jeg måtte jobbe på, at jeg ikke var langt bak i køen. Målet var å spille de siste tre seriekampene fra start, ha gode innhopp frem til da og være best på trening. Jeg spilte de tre siste, jeg scoret to mål i siste runde og to mål i den siste kvalikkampen mot Jerv.

– Jeg følte at jeg var langt bak i køen og ba om å bli lånt ut fra Stabæk i fjor sommer, forteller Ohi Omoijuanfo.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Etter det har du seks mål på fire kamper i Eliteserien?

– Trenerne stoler på meg, de har tillit til meg. Og så har jeg fått spille der jeg er best – som spiss. De andre som var aktuelle på spissplass var skadet, jeg måtte inn i den rollen, og fikk trent på det hver eneste dag.

– Hvilke egenskaper gjør deg til en god spiss?

– At jeg har smarte bevegelser, jeg har bra trykk og liker å bruke fysikken. Jeg kommer ofte forbi motspillerne ved hjelp av fysikken.

– Det at du er målfarlig hjelper også på?

– Ja. Mål er jo det viktigste.

– Landslagssjef Lars Lagerbäck har sagt at du er på hans liste, hva tenker du om det?

– Det er utrolig kult at han følger med. Men som jeg har sagt: Jeg har ikke prestert over tid, jeg tror ikke at jeg er aktuell så tidlig.

– Se for deg at Lagerbäck sitter her. Han stiller deg spørsmålet: "Er du god nok for å spille for meg under neste landskamp? "

– Jeg hadde nok svart: "Jeg synes du har veldig gode spisser i dag, men jeg kan være bra å ha i en tropp hvis du trenger meg".

– Din far er fra Nigeria og du har dobbelt statsborgerskap, du kan velge hvilket landslag du vil spille for?

– Ja, jeg kan det. Men jeg har ikke prestert over tid og vet jo ikke om blir aktuelt å ta det valget. Nigeria har et fantastisk landslag. Norge har spisser i toppligaene i England og Frankrike, som Joshua (King), Alexander Søderlund og (Adama) Diomande. De har prestert mer enn jeg.

– Du virker ydmyk.

– Nei. Jeg er bare ærlig. Jeg må prestere mer før jeg er inne i den diskusjonen. Jeg må jobbe hardt, terpe og fokusere på de viktige tingene. Så får jeg håpe at jeg en dag kan være aktuell for å spille med flagget på brystet, for enten Norge eller Nigeria.

– Diomande er også fra Holmlia. Hva er det med Holmlia?

– Vi er en stor familie som elsker fotball. Det er ikke så mye annet enn fotball og skole å drive med. Det har alltid vært sånn. Men hvordan det ble sånn, vet jeg ikke, for jeg er ganske ung. Da jeg vokste opp, møttes alle på banen, vi spilte hele dagen.

– Stabæk har tjent 20 mill. på Diomande-salget. De kan tjene gode penger på deg også?

– Jeg håper det. Når du kommer til en klubb som gir deg sjansen og utvikler deg, ønsker du at de skal få noe igjen for all tiden de har brukt på deg. Klubben er avhengig av å selge spillere, jeg håper at de en dag kan få en fin sum for meg.

Ohi Omoijuanfo scoret tre mål i første serierunde mot Aalesund og feiret sammen med lagkamerat Moussa Njie,
Berit Roald, NTB Scanpix

– Når tar du steget ut av landet?

– Jeg må fortsette som nå. Jeg har vært i Eliteserien siden jeg var 16 år. Men det er først nå jeg føler at jeg har tatt nivået. Kanskje neste år?

– Hva er grunnen til at du har tatt nivået nå?

– Jeg tror det handler mye om erfaring og modenhet. Jeg er blitt flink til å fokusere på riktige ting. Hvis man ser at noe ikke fungerer, må man ut av komfortsonen og endre det. Jeg vokste opp med å være veldig sint. Jeg hadde mye sinne i meg.

– Fortell om sinnet.

– Det ble mye for meg i ung alder. Skole og idrett. Det var en kombinasjon. Jeg begynte å trene med A-laget til Lillestrøm som 15-åring. Å kombinere ungdomsskole med Tippeligaen ... alt kom veldig fort. Det ble så mye, det ble så slitsomt. Det var mye mas på skolen om at jeg ikke gjorde lekser. At jeg hadde for mye fravær på grunn av trening. Jeg ble frustrert og sliten. Jeg hadde en tendens til å fokusere på det negative fremfor det positive.

– Du var en sint gutt som ble en blid målscorer. Hvorfor snudde det?

– Jeg har det bra i livet mitt nå. Jeg har samboer og jeg har fått en hund jeg er blitt veldig glad i. Ting er blitt mye lettere. Familien min er også blitt veldig positive. Jeg mistet bestemoren min for ikke lenge siden. Pappa har hatt noen dødsfall i familien, brødre som har gått bort. Det var tøffe perioder. Men det er sånn livet er. Du har oppturer og nedturer. Det handler om å komme seg gjennom de tunge periodene med et smil. Det har jeg lært meg. Jeg sluttet å bry meg. Og jeg er blitt mer moden.

Vokste opp med fire søsken

Ohi Omoijuanfo forteller om oppveksten på Holmlia sammen med fire søsken, og mamma og pappa som jobbet døgnet rundt for å få råd til mat og klær til flokken. Det var tøffe år. Nå er han fotballstjerne vest for Oslo, men gir ikke slipp på østkanten.

Ohi Omoijuanfo har to tatoveringer som betyr mye for ham. Den ene har teksten: "I can do all things through him who strengthens me. My heart won't be troubled. I trust the Lord. Believe and see the glory of God.".
MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Jeg bor på Strømmen med kjæresten og hunden og må pendle gjennom Oslo. Det er greit å sitte på toget i 35–40 minutter og lese en god bok.

– Hvilken bok leser du nå?

– Jeg er glad i krim og Jo Nesbø er favoritten. Men akkurat nå leser jeg biografien om Steven Gerrard. Det er spennende å se måten han beskriver Luis Suárez på. Hver dag på trening så det ut som han skulle spille kamp. Han hadde så mye energi, løp, taklet, scoret mål. Det er derfor han er så god i kamper.

– Hva har du lært?

– At det er viktig å ha gode treningshverdager for å være god i kamp. Jeg ble veldig inspirert da jeg leste om Suarez. Jeg fikk lyst til å pushe det lille ekstra på trening. Gi alt for å være best forberedt til kamp.

– Jeg må fokusere på det positive fremfor det negative, sier Ohi Omoijuanfo om «think positive»-tatoveringen.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Ikke alle fotballspillere leser bøker?

– Nei. Men jeg er glad i det. Jeg har jo tid til det. Å finne inspirasjon i bøker er gull. Zlatan-boken var også god. Når jeg er ferdig med Gerrard-boken skal jeg lese enten den til Pirlo, Bergkamp eller Thierry Henry. Jeg er også interessert i historie, spesielt første- og andre verdenskrig. Jeg leste nettopp en bok om Adolf Hitler. I tillegg hjelper jeg lillebrødrene til kjæresten med lekselesing. Historie, matte, naturfag, engelsk.

– Hva betyr tatoveringene for deg?

– På den ene står det "think positive". Jeg vet det kommer perioder det vil se mørkt ut. At jeg må huske å tenke positivt og gjøre det beste ut av situasjonen. I dårlige kamper er det også noe positivt å ta med seg. Jeg må fokusere på det fremfor det negative, som jeg har gjort tidligere.

– Onsdag skal Stabæk møte Holmlia i cupen?

– Det er kult, men også litt sånn ... vi kan ikke tape. Jeg kjenner hele laget, begge trenerne, de er like gamle som meg. Jeg vet at gutta rundt vil lage mye liv. Jeg gleder meg. Jeg skal spille på hjemmebane!

I podcasten Aftenpodden Sport kan du denne uken høre Lars Tjærnås fortelle om da han var sikker på å få sparken av Drillo grunnet kortspill: