I vinter virket han ukonsentrert og mett. Han har jo ingen konkurranse i denne troppen, og spiller alt av kamper uansett. I treningskamp etter treningskamp ga han ballen vekk, og er det noe Branns spillestil tåler dårlig er det brudd i midtbaneleddet.

Det ledet meg til en konklusjon, og jeg skrev den i avisen. Sivert Heltne Nilsen bør vrakes til seriestarten. Dette holder jo ikke.

Noen måneder senere står jeg skamfull med både skjegg og bart i postkassen. Konklusjonen var feil, og jeg burde visst bedre.

For i januar og februar spilles, ja nettopp, treningskamper. Ikke ordentlige kamper. Og etter tolv kamper leder Brann de ordentlige kampers serie med seks poeng.

Best på Brann så langt?

Sivert Heltne Nilsen.

Størst fremskritt fra i fjor?

Sivert Heltne Nilsen.

Lagets viktigste spiller i disse tolv første kampene?

Sivert Heltne Nilsen.

Han er ikke en type med universell appell hos fotballfans. Spesielt ikke hos dem som har sympatien hos et annet lag enn Brann. Er en motstanderspiller så syndig å berøre ham i kampens hete, detter han til jorden som et rådyr under høstjakten. Gjerne ledsaget av høye skrik og fakter.

Selv er han komplett nådeløs når han skal vinne ball. Om det medfører skader eller skavanker hos motstanderne, virker å bety ingenting. Og om offeret skulle syte eller jamre seg, står han der og smiler overbærende, som om hele ham utstråler:

Slutt og syt, din pudding.

På fotballbanen er han altså det vi på godt/dårlig bergensk kaller for et godt rævhål.

Anders Pamer, sportskommentator i BT.

Men han er Branns rævhål.

Og slik har han alltid vært. Det er ikke hans ukentlige 90 minutter med midlertidig tap av sjelsevner (fyren er en eiegod, høflig, hyggelig og snill mann utenfor banen) som gjør at han fortjener en hyllest.

Det er andre ting.

Som at han har forbedret pasningsspillet sitt vesentlig. Nå tar han djervere valg med ballen, og bidrar mer offensivt. Brudd imot? Nei. Nesten ingen.

Lest denne saken etter Branns cuptap mot Lillestrøm?

Som at han har utvidet en aksjonsradius som fra før var stor.

Som at han styrer og dirigerer, motiverer og oppildner sine lagkamerater til aldri, aldri å senke standarden. Vito Wormgoor er kanskje lagets leder. Men det er en annen som er sjef.

Han gjør de andre gode, ikke minst midtstopperne. De elsker Sivert Heltne Nilsen. For ofte er det jo dem som ser ut som klassespillere, mens sannheten er at mannen foran dem gjør jobben deres vesentlig enklere.

SINT: Slik er vi vant til å se Branns kjeftesmelle: I tottene på en motspiller eller en dommer.
JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Det Sivert Heltne Nilsen så langt har prestert er imponerende. For husk på én ting.

Han være god.

Som trenerens sønn har han ikke noe valg. Hans plass på laget må være ubestridt. Middels prestasjoner over noe tid, vil være gift for Branns garderobe.

Men i 26-åringens tid i Bergen har det ikke vært rare debatten. Heller ikke mye hvisking eller tisking. Hans posisjon har vært temmelig ubestridt, og nå eksisterer ikke problemstillingen i det hele tatt.

GREI GUTT: På banen er han ikke riktig klok. Utenfor banen er Sivert Heltne Nilsen er en grei kar.
Ørjan Deisz

For forestill deg presset. Han vet det godt selv. Han kan ikke levere to svake kamper på rad.

Kanskje var det nettopp det som skjedde i vinter? Løftet han seg etter håret?

Jeg vet ikke. Men løftet seg har han. Han har tatt sitt eget spill til et nytt nivå, og han har bidratt til å ta Branns spill til et nytt nivå. For om vi ser på Branns midtbane med et kjølig blikk, er det ikke Kristoffer Barmen eller Fredrik Haugen som har båret dette laget opp til den suverene norgestopp.

Det er tredjemann på midten.

Godt gjort! All honnør!