Brann sikrer seg tre nye poeng, og er allerede oppe i 17 poeng. Bedre sesongstart har de ikke hatt siden 2007. I det gylne året toppet de tabellen etter ni serierunder med 20 poeng. Til sammenligning hadde Brann på samme tid i nedrykksåret 8 fattige poeng. Det er altså ingenting som tyder på at Brann skal bli innblandet i noen bunnstrid. Til det er de for gode, spesielt i forsvar. Brann har ennå ikke sluppet inn mål på Brann Stadion. Det er en sensasjon.

Etter et lite feilskjær i Tromsø var Brann tilbake på vinnersporet mot svake Start. Det ble en knepen seier, men det ble en fortjent seier. Brann var det dominerende laget fra begynnelse, og nesten helt til slutt. Først i sluttminuttene, da Brann prøvde å trygge ledelsen, ble det utrygt.

Forsvarsspillet til Brann har vært svært bra. Det samme kan vi dessverre ikke si om den offensive delen av spillet. Spissene har ikke akkurat levert mål på bestilling, og de av spissene som faktisk har scoret var på lørdag enten benket eller skadet.

BLOGGER: Eduardo "Doddo" Andersen.
Vegar Valde

Verken Hvilsom, Braaten eller Skålevik hadde før lørdag hørt noe nettsus i 2016, og det var nettopp disse tre som utgjorde Branns angrepstroika mot Start. Derfor undret jeg meg før kampstart: Hvem skulle egentlig lage målene? Skulle det løsne for Hvilsom? Skulle Braaten score et av sine sjeldne mål? Eller skulle Skålevik gripe sjansen og vise sine kritikere at han holder eliteserienivå?Jeg må innrømme at jeg helle ville satt pengene mine på en midtstopper (Acosta/Demidov), en reserve (Karadas/Huseklepp) eller målkåte Haugen. Jeg hadde ikke tro på de tre utvalgte på topp.

Det er fint å konstatere at jeg tok feil. Skålevik er nemlig ikke som andre spillere. Han bruker motgangen til noe fornuftig, for eksempel å øve på det han ikke er så god på. Svakheten i spillet hans har vært førsteberøringen. Derfor har han i vinter brukte utallige timer på å trene på nettopp det. Det har gitt den sympatiske sotraværingen fremgang. Målet hans var det klasse over, det var en eliteseriespiller verdig. Løpet, mottaket og skuddet – alt var utført med utsøkt presisjon.

Om Skålevik vil score på bestilling etter dette gjenstår å se, men han er i hvert fall i gang. Han har fått et pusterom og en god porsjon selvtillit med på veien.

Dessverre var målet til Skålevik et av få minneverdige øyeblikk. Resten av kampen kan i beste fall brukes som sovemedisin. Resultatene til Brann begeistrer, det samme gjør ikke spillet, og akkurat det bekymrer. Jeg vil gjerne se fulle tribuner på Brann Stadion.

Men kommer vi til å gjøre det med slikt spill?