Da Ada Hegerberg (23) mandag kveld som første kvinne noensinne vant gullballen, var det kun jubel og glede å spore.

Så åpnet en mannlig DJ munnen.

– Kan du twerke? spurte franske Martin Solveig.

«Twerking», eller rumperisting, er en dansebevegelse som vanligvis utføres av kvinner.

«Nei», svarte Hegerbergs kontant etter litt latter.

Solveig beklaget i etterkant overfor Gullballen-vinneren og forklarte at det ikke var ment respektløst, og Hegerberg fortalte til VG at hun ikke tenkte mer på det.

I dagene etter Ballon d’Or-utdelingen har Solveigs spørsmål nesten overskygget Hegerbergs historiske pris, med en storm av kritikk mot DJ-en og støtte til Hegerberg.

Her er øyeblikket da den franske DJ-en Martin Solveig prøver å vippe Ada Hegerberg av pinnen.
BENOIT TESSIER / REUTERS / NTB scanpix

Hugh Grant-spøk

Blant de mange som hengte seg på, var én av verdens største filmstjerner, britiske Hugh Grant. 58-åringen som har storfilmer som Love Actually og Notting Hill på samvittigheten, postet på Twitter et bilde av verdens første kvinnelige nobelprisvinner, fysikeren Marie Curie og hennes mann Pierre. Teksten lød enkelt og greit: «Men kan du twerke?»

Mange kastet seg på med bilder av kvinner som opp gjennom historien har brutt barrierer og vært ledende på sitt felt. Fredsprisvinner Malala Yousafzai, flypionéren Amelia Earhart og sykepleierpionéren Florence Nightingale er blant de mange som av Twitter-brukere får spørsmålet « ... men kan du twerke?».

Oftest er spørsmålet lagt i munnen til en eller flere menn som er med på bildet.

Se flere eksempler lenger ned i saken.

Saken er perfekt skrudd for å fungere på sosiale medier, mener Thomas Wold. Han er postdoktor ved Universitetet i Bergen og blant annet forsker på sosiale medier.

Episoden med Solveigs «twerke-spørsmål» er kortfattet og tydelig, og nyanser er ikke så viktig.

– Det er veldig lett å identifisere hva som er problemet, når en dame hedres for en stor prestasjon og får et sånt spørsmål, forteller han.

Derfor treffer den også på tvers av politiske skillelinjer, ideologiske skiller og på tvers av interessefelt. Det er ikke bare de fotballinteresserte som lar seg engasjere av saken, og videre av de sosiale medie-vitsene.

Tror ikke det overskygger prisen

Selve Twitter-stormen blåser raskt over, tror Wold. De gjør som regel det. I etterkant vil folk huske at Hegerberg ble historiens førte kvinnelige Ballon d’Or-vinner, ikke at en DJ spurte henne om hun kan twerke. Noe av æren for det bør også Hegerbergs reksjon på spørsmålet få, mener Wold.

«MEN KAN DU TWERKE?» Marie og Pierre Curie i sitt laboratorium. Det var her Pierre, ifølge Hugh Grant, stilte «twerke-spørsmålet».
ASSOCIATED PRESS

For Martin Solveig kan derimot forsøket på en vits henge lenge igjen.

– Selv om Twitter-stormer går over fort, kan det få konsekvenser for den som har dummet seg ut. Det er en del slike stormer som har fått store konsekvenser fordi folk har mistet jobben eller oppdrag. Det kan jo også hende med DJ-en, sier Wold.

Et ferskt eksempel er det norske metallbandet Taake, som har fått kjenne konsekvensene av å være hovedpersoner i en storm på sosiale medier. I 2007 hadde et av bandmedlemmene malt et hakekors på brystet under en konsert i Tyskland. Tidligere i år måtte de avlyse sin USA-turné etter heftig trykk på internett, og i høst avlyste den amerikanske rapperen Talib Kweli en konsert i Oslo, fordi Taake har stått på samme scene.

Forandret etter #metoo

Gerd von der Lippe har forsket på kjønn og idrett i en årrekke. Hun mener det er noe helt nytt at en slik episode skaper så mye engasjement.

– For 15 år siden ville det fått null oppmerksomhet, så det skjer heldigvis også noe med sportsjournalistikken, sier professoren i idrettssosiologi.

Hun mener fotballen er spesiell fordi den er så global, men også fordi den har vært mannsdominert så lenge.

– Det suverene kjønnet der er jo mannen. Når da en ung kvinne vinner en sånn pris, så er hun i manges øyne, fordi hun er innenfor feltet fotball, et objekt for subjektene, som er mennene, mener von der Lippe.

Hun er glad for at saken har fått så mye oppmerksomhet og at det er et tegn på at utviklingen går riktig vei. Professoren peker også på #metoo-bevegelsen som en årsak til at saken fikk så enorm gjennomslagskraft.

– Nå ser mange flere hvor håpløst spørsmålet var, sier hun.