Denne saken ble først publisert i juni 2011, i forkant av Norges landskamp mot Portugal.

MADEIRA: Skiltet på veggen forteller at det er røyking forbudt. Maskinen ved siden av spyr ut sigarettesker. I et hjørne står fem kasser med ølflasker som venter på å bli åpnet. En trøstende pappa kjøper is til sin sønn etter et dramatisk skrubbsår. Fire godt voksne menn bidrar til at lokalet er røyklagt. De nipper til små ølflasker, snakker lavmælt og venter på at en lokal guttekamp skal starte.

En hjemmesnekret korktavle henger ensomt borte i et hjørne. Ingen bryr seg. Men det er den som gjør stedet spesielt. Blant de fargerike tegnestiftene henger falmede bilder av en alvorlig og målbevisst ung fotballspiller vi kjenner.

Spillerlisensen til Cristiano Ronaldo fra sesongen 1994-1995.
Privat

Og en fotokopi av en spillerlisens: Navn: Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro. Klubb: Clube Futebol Andorinha. Lisensnummer: 17.182. Sesong: 1994-95.

Velkommen til Clube Futebol Andorinhas. Et sted der tiden har stått stille lenge. Korktavlen er ikke blitt oppdatert på 17 år, den gangen Cristiano Ronaldo spilte sin første offisielle fotballkamp i en alder av åtte år.

Stemningen er søvnig. Men det våknes til liv med en gang vi spør om den kjente fotballspilleren. Alle vil snakke om Cristiano Ronaldo. Det er han som gjør lille Andorinha kjent. Og folket veldig stolte.

Rui Alberto Da Silva har vært materialforvalter for Andorinha i mange år og vasket Cristiano Ronaldos fotballtøy mange ganger. Her viser han stolt frem et lagbilde, der Ronaldo har fått æren av å ha ballen i front. Øverst til høyre i andre rekke står pappa og lagleder José.
TROND TANDBERG

— Han var den beste gutten her. Men at Ronaldo skulle nå så langt som han har gjort, var det ingen som trodde, forteller Rui Alberto Da Silva.Bak ham går vaskemaskinen. I en kurv ligger skitne fotballtrøyer. En egen skohylle til hver spiller. Et fotballnett uten baller. Noen bokser med skopuss.

Rui Alberto Da Silva er klubbens materialforvalter. En av hans beste kompiser var Cristiano Ronaldos pappa, José, som døde høsten 2005 etter mange års alkoholmisbruk. Da Silva har ikke oversikten over hvor mange ganger han har vasket Real Madrid-stjernens fotballtøy. Men det er ikke få.

— Jeg har holdt Ronaldo i hånden helt siden han var liten gutt. Jeg fulgte ham fra skolen og hjem eller hit til fotballklubben. Men vi har ikke kontakt nå lenger, sier materialforvalteren med triste øyne.

Han plukker ned et lagbilde fra veggen.

— Dette er Cristiano Ronaldo. Og den lange mannen øverst er hans pappa.

Rev hjemmet

Funchal er den største byen på ferieparadiset Madeira. Her er det frodig og fargerikt. I det stupbratte terrenget er Funchal en meget sjarmerende by. Langt oppe i skråningen ligger bydelen Santo Antonio. Det er ikke like vakkert her, men de som har hevdet at Cristiano Ronaldo vokste opp i slummen overdriver. Slitent er en mer riktig beskrivelse.

Portugal-stjernens gamle hus var det mest falleferdige i området Quinta Falcao. Derfor bestemte myndighetene for to år siden å rive den kommunale boligen. Der Cristiano Ronaldo vokste opp er det i dag en asfaltert parkeringslomme med plass til tre biler.

— Jeg har ikke sett ham på mange år, han kommer sjelden tilbake hit, hevder Carlos Pereira.

Carlos Pereira glemmer aldri nabogutten som løp rundt med fot- ballen døgnet rundt. På den lille parkeringsplassen i bakgrunnen ble det kommunale huset Cristiano Ronaldo vokste opp i revet for et par år siden.
Trond Tandberg

Han var nærmeste nabo med Ronaldos familie og så tidlig at gutten hadde fotballtalent.— Jeg ser alle kampene han spiller. Jeg får med meg alt. Døgnet rundt. Men jeg mener det er mange i denne gaten som kan bli like gode som ham. Vi har mange talenter her. 50 meter lenger opp i gata bor herr og fru Gomez. De glemmer aldri lyden av fotball som treffer husvegg.

— Han trente absolutt hele tiden. Før skoletid. I skoletiden. Etter skoletid. Alene eller sammen med andre. Han sparket ballen mot husvegger og trikset seg bortover gaten.

- Når hilste dere sist på Ronaldo?

— For tre år siden kom han gående forbi huset her. Han ropte: «Hei Augustinho! Har du det bra?». Han stoppet opp og snakket med guttene i området.

Enkle kår

Oppveksten var vanskelig for Cristiano Ronaldo. Det var enkle kår, og fotballen ble redningen. Kontrasten til den statusen han opplever nå, øverst på fotballens stjernehimmel, kunne knapt vært større. Som femåring debuterte han uoffisielt i kamp mot godt voksne menn. I nabolaget spilte single mot gifte menn. Cristiano fikk spille på de singles lag og takket for tilliten med å drible bort alt som var av motspillere. En gang var han veldig syk. Cristiano hadde feber og ville ikke spille. Men langt eldre lagkamerater overtalte ham til å være med, han scoret seiersmålet, men var for syk til å kunne juble.

Unggutten skulket skoletimer, droppet lekser og brukte heller tiden på å leke med fotballen. Lærerne mente fotballen ikke ville føre ham noen steder. I dag må de bite i seg de ordene.

— Hvis Ronaldo tapte mot de større guttene, begynte han å gråte og dro hjem, ler Emanuel Malhode Sousa.

Emanuel Malhode Sousa vokste opp og spilte fotball sammen med Cristiano Ronaldo i guttedagene. Emanuel er nesten like godt trent som kameraten i Real Madrid.
TROND TANDBERG

Den to år eldre nabogutten er godt trent. Har et fast håndtrykk. Og brystkassen er nesten like imponerende som fotballstjernens. Sousa viser stolt frem bydelskafeen han driver sammen med en annen kamerat, en kamerat som hevdes å være en enda bedre kamerat av den kjente fotballspilleren. I et hjørne henger en signert Real Madrid-skjorte i glass og ramme. «Til gamle venner. Hilsen Cristiano Ronaldo».— Jeg kjente ham i oppveksten, vi spilte fotball sammen. Det ble mindre kontakt etter at han flyttet til Lisboa som 11-åring, men jeg har fortsatt telefonnummeret og jeg var i Madrid og besøkte ham da Real møtte Lyon i Mesterligaen for to måneder siden.

- Hvorfor ble han så god?

— På grunn av viljen. Han ga seg aldri. Han skulle bli best.

Fikk lisens

Mange hadde fått øynene opp for denne lille småbygde guttepjokken med det store talentet. Pappa José Dinis var materialforvalter for det lokale laget Andorinha. Da sønnen var åtte år, fikk han status som læregutt sammen med eldre lagkamerater. Han fikk spillelisens fra 1. januar 1994, men debuterte noen uker før med scoring mot et annet lokalt lag i Funchal, Camara D'Lobos FC. Paradoksalt nok er det nettopp Andorinha og Camara som møtes den ettermiddagen Aftenposten er på besøk. Hjemmelagets spiller nummer 7, Daniel Silva, er ikke i tvil om hvem som er forbildet.

— Cristiano Ronaldo!

Som førjulskvelden i 1993 vinner også Andorinha denne kampen. Det klappes fra 40-50 foreldre på tribunen, de blåkledde Andorinha-spillerne jubler forsiktig, så tar de oppstilling rundt en person det er verdt å lytte til: Trener Rui Teixeria, som også trente Cristiano Ronaldo den gangen han var på samme alder.

— Før han kom hit, spilte Cristiano Ronaldo i nabolaget, det var ikke vanlig å spille på lag før du var åtte år den gangen.

- Ditt inntrykk av Ronaldo som niåring?

Rui Teixeria trente Cristiano Ronaldo det første året han spilte organisert fotball for Andorinha. Teixeira trener fortsatt gutte- lagene i klubben og håper å få frem en ny stjernespiller.
TROND TANDBERG

— Teknisk var han eksellent. Han bare tok ballen og gjorde hva som helst med den. En gang hentet Ronaldo ballen hos egen keeper, driblet seg over hele banen og scoret. Han var god allerede den gangen, definitivt den beste her på Madeira. Og at han dro til Nacional for å utvikle seg videre, var bare naturlig.

Vinnerskalle

Nacional var en mye større klubb enn Andorinha. Han gikk dit etter halvannet år i bydelsklubben der han vokste opp. Der fortsatte utviklingen.

— Vi så ham flere ganger før han kom hit og visste om potensialet. Men jeg ville likevel ikke trodd det den gangen om noen hadde sagt at Cristiano Ronaldo skulle bli verdens beste, innrømmer Pedro Talhinas.

Nacional-trener Pedro Talhinhas med fotballtrøya og skoene Cris- tiano Ronaldo brukte i klubben¨. Han trener fortsatt 11-årslaget.
TROND TANDBERG

Han var trener for Ronaldo det andre året han var i klubben.— Han var god med begge føtter. Han spilte på en «lett» måte. Samtidig var han en ledertype blant de andre guttene, de fleste av dem var ett år eldre. Han var alltid ett år yngre enn motstandere og lagkamerater - i den alderen er det veldig vanskelig. Cristiano Ronaldo var nok litt spesiell allerede den gangen.

- Hvorfor ble han så god?

— For Ronaldo var de kun én ting som gjaldt: Det var å vinne. Han gråt hver gang det ble tap. Også i treningskamper. Hans vinnermentalitet har vært ekstrem, jeg tror det ligger mye der. Han skulle vinne for enhver pris. Det har vi også sett senere i karrieren.

- Som da han fikk Wayne Rooney utvist i 2006-VM og Portugal gikk til kvartfinale?

— Ja, hehe, ikke sant.

- Hvordan var han som person?

— Han hadde en god sans for humor, han spøkte med alt og alle utenfor banen. Samtidig var han ekstremt seriøs på banen. Han var yngst, men samtidig en leder. Alle de andre på laget fulgte Cristiano Ronaldos eksempel.

Ble mobbet

Som 11-åring forlot han Madeira og begynte på Sporting Lisboas akademi på fastlandet. Han ble mobbet for dialekten i starten og slet med hjemlengsel. Løsningen ble at mamma Dolores flyttet til Lisboa. Det hjalp på trivselen.

Cristiano Ronaldo debuterte på Sportings A-lag som 17-åring i 2002. Året etter ble han hentet til Manchester United. Resten av historien kjenner de fleste til. En strålende karrière for Manchester United. Og han er ikke blitt noen dårligere fotballspiller hos Real Madrid. Sist uke satte han den utrolige spanske rekorden med utrolige 40 mål på 34 kamper i serien.

Nå er det kun én ting som gjelder: Å score og senke Norge i Lisboa sent lørdag kveld. Det kan bli en het opplevelse for de norske spillerne.