10 poeng på de fire siste kampene er fantastisk bra, og ett poeng mot Aalesund er ikke ille.

Likevel er det skuffelsen rår etter den ellevte serierunden, spesielt med tanke på det som skjedde i første omgang.

Da var det i grunnen kun ett lag på banen. Brann dominerte spillet fullstendig og ledet etter de første 45 fullt fortjent.

Når Brann er best i absolutt, ser du ikke for deg at de kan miste initiativet i kampen, men det var akkurat det de gjorde.

Da det var spilt 70 minutter, begynte Brann gradvis å miste grepet. Aalesund overtok styringen og spilte Brann lave. Det så rett og slett ut som om Brann ikke hadde ork til mer.

Den sentrale midtbanen skrek etter mer løpskapasitet, men skriket ble aldri hørt av Lars Arne Nilsen. Han drøyde med byttene til det var for sent.

Høydepunkter Brann-Aalesund 1–1

Aalesund fortsatte å trykke på, og en scoring lå i luften.

Etter hvert lå den ikke bare i luften, snart lå den også i buret. Det var en stor prestasjon av Edwin Gyasi, men ikke en fullt så stor prestasjon av Piotr Leciejewski. Det frekke skuddet burde han strengt tatt vært mer oppmerksom på.

For tredje gang i år markere Piotr seg på negativt vis. Mot Rosenborg gjorde han seg bemerket med et gåtefullt kast.

Mot Sogndal ga han en unødvendig retur, og mot Aalesund gjorde han en skjebnesvanger feilvurdering.

Så mange tabber kan en keeper ikke tillate seg. Blir det flere, er det nok flere som kommer til å stille spørsmålet: Har Brann et keeperproblem?

Lars Arne Nilsen har fått mye skryt for hvordan han styrer laget fra sidelinjen.

Iblant har han hatt et magisk grep om byttene. Nesten uansett hvem han har satt innpå, har reservene gått inn og gjort en positiv påvirkning på kampbildet.

Derfor tror jeg at Branns trener tåler litt kritikk denne gangen.

Mot Aalesund stolte han for mye og for lenge på de elleve utvalgte. Han burde gjort de nødvendige endringene tidligere.

En annen kar som bør tåle litt kritikk er hans sønn.

Begge de gule kortene han fikk var unødvendige, spesielt det første. Han bør opptre roligere og mer behersket i slike situasjoner. Nå må Brann stille uten både ham og Braaten mot Odd, og det er ikke en idealsituasjon.

Det er lov til å være skuffet, men, når jeg tenker meg om, det er også lov til å være fornøyd. Brann ligger på andre plass, kun ett poeng bak Rosenborg.

Det høres fortsatt ut som vil lever i en drøm, vill en.