– Jeg har lært mye av hjembygda mi. Det er en god skole å gå det å vokse opp på en slik plass. Man lærer seg å jobbe hardt og ha beina godt plantet på jorda.

Atle Roar Håland sitter avslappet i en hagestol utenfor leiligheten han bor i med Start på Gran Canaria. Nå, over fem år etter at han la opp, er han i en rolle han mener kan være tilnærmet ideell for ham.

Ingen skal beskylde 41-åringen fra Kvinesdal for å ta av eller ikke ha beina på jorda. Ikke da han spilte seg inn i landslagsdiskusjonen gjennom storspill for Start. Ikke da han hadde sine beste år av karrieren i danske storklubber og spilte om titler. Og heller ikke nå, når han sitter i gode 20 varmegrader som sportslig operativ leder i klubben han fikk et varmt forhold til da han selv spilte her.

  • Se Atle Roar Håland snakke om sine beste Start-minner (saken fortsetter under videoen)
VIDEO: Dette er Hålands beste minner fra tiden i Start {{{silentplay:true}}}

– En klubb jeg ble veldig glad i

I slutten av denne uka skulle Håland reise hjem fra treningsleiren, men ikke før han hadde satt seg ned med Fædrelandsvennen for å snakke om sin nye jobb, hvordan han skal bidra til å bygge en ny kultur i Start og hvilke egenskaper en Start-spiller bør ha.

– Jeg har hatt samtaler med alle spillerne, så det har vært intensivt. Selv om jeg har vært i klubben i et halvt år, så er det mange jeg må lære meg å kjenne bedre, og se hvordan de jobber. Vi har pratet om ting som skjer i klubben, deres personlige mål og egenskaper på og utenfor banen, sier Håland.

Den tidligere midtstopperen sier jobben hans handler om å «bidra til at apparatet rundt spillerne fungerer så bra som mulig», og forteller at alle skal kunne komme til ham hvis de trenger å diskutere ting.

– Start var en klubb jeg ble veldig glad i, og som har betydd mye for meg selv etter at jeg spilte her. Det er et interessant prosjekt, og et gøy sted å være.

18. mars 2013 kom nyheten om at Atle Roar Håland var inne i sine siste måneder av fotballkarrieren. For en som i 1997 fikk beskjed av legene om at det kanskje var lurest å gi seg med fotballen etter en kraftig hodeskade, fikk Håland en innholdsrik karriere som ga hundre kamper for Start. Etter nedrykket i 2007 gikk veien til danske OB. Han ble i Danmark i seks år.

Atle Roar Håland sammen med fysisk trener Atle Thunshelle på treningsfeltet på Gran Canaria.
Steffen Stenersen

Da gjorde en ny hodeskade Håland nærmest tvunget til å slutte som spiller.

Ville gi noe tilbake

– Det kom brått på at jeg måtte gi meg. De årene i Danmark var de beste jeg hadde, og når du er fotballspiller tenker du at du kommer til å være det omtrent resten av livet. Jeg tenkte ikke på andre ting, det handlet bare om å prestere, sier Håland.

Atle Roar Håland feirer etter å ha satt inn scoring mot Viking på Stavanger stadion i 2006 Her sammen med Marius Johnsen.
Hansen, Alf Ove

Han kan fortsatt kjenne på tomrommet etter de store kampene. Følelsene i garderoben. Spesielt når han er tilbake i Danmark. Både i OB og AGF fikk Håland stor standing, akkurat slik han gjorde det i Kristiansand.

Lære av Danmark

Tiden i Danmark har også vært essensiell for å forme filosofien til fotballederen Atle Roar Håland.

– Det går an å gjøre ting på andre måter enn den norske. Danskene er veldig åpne. De er ikke så låst til ting, noe som gjelder både sosialt og på banen. Det å være åpne for nye ideer og se nye muligheter, sier han.

– Der er vi for dårlig i Norge?

– Ikke nødvendigvis for dårlig, men danskene er bedre, sier han sedvanlig diplomatisk.

En av hans viktigste jobber blir å bygge en sterk kultur i klubben hvor han har gått fra å være utviklingsleder til nå å ha det operative ansvaret for både de yngste og de beste.

Atle Roar Håland fikk en A-landskamp for Norge. Her fra trening med Norge i Glasgow i 2008, i duell med John Carew.
Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Kultur har også Kjetil Rekdal messet om. Men å rope ut at man skal bygge ny kultur er enkelt. Spørsmålet er hvordan man gjør det. Håland prøver selv å se mot sterke kulturer han har vært en del av.

– I OB var jeg en del av et lag som hadde en ekstrem kultur. Jeg lærte veldig mye av spillere som har spilt på et ekstremt høyt nivå. Hvordan de har drevet, tatt vare på seg selv og trent.

Han trekker fram Thomas Helveg. Dansken med en strålende karriere i klubber som Udinese og Milan.

– Han hadde spilt sammen med typer som Maldini og Costacurta. Det han lærte meg om forsvarsspill skulle jeg ønske at jeg kunne før jeg var 30. Han var en type som sto igjen etter hver eneste trening en halvtime selv om han var 35 år. Han visste hvordan det skulle være. Mange av de beste har fysiske egenskaper, men de fleste av dem har innsett at de må ha en måte å jobbe på som er helt sinnssyk, sier Håland.

Start-typen

– I Start må vi finne ut hvor vi er, hvor vi vil og hva som kreves. Det handler om å få med alle. Det gjelder ikke bare A-laget, men hele klubben. Også administrasjonen. Det handler om hvordan vi vil at Start-spilleren skal være.

Han trekker etter hvert fram to egenskaper en god Start-spiller bør ha.

– Han må tåle å trene hardt. Og han må tåle coaching. Går man inn på andre egenskaper som teknisk og taktisk vil mange være forskjellig, men det handler om at du er en Start-type.

Han sier han ikke har trenerambisjoner, og hva som skjer i framtiden er ikke viktig. Akkurat som da han var spiller et det her og nå som gjelder. Med en stoisk ro blir han en av nøkkelmennene for at Start igjen kanskje skal kunne reise seg.

– Den rollen jeg har fått nå er nok kanskje den som passer meg best. Jeg har en god miks med tanke på egen karriere i tillegg til en solid utdannelse. Jeg kan bringe inn struktur og lederskap. I tillegg har jeg vokst opp på en plass langt vest i fylket som gjør at jeg vet hvordan det er å komme fra en mindre plass, og hvordan det er å slå seg opp og fram fra en slik posisjon.

I en klubb som de siste årene har forsøkt å løsrive seg fra det stereotypiske sørlandske, er det en av de mest sindige av dem alle som skal være med å styre klubben oppover i norsk fotball.

Men akkurat som han gjorde på banen, vet Atle Roar Håland å ta plass og ansvar hvis det trengs.

– Jeg er en person som ikke har noe behov for oppmerksomhet. Men jeg vet godt når jeg må tre i kraft og ta den oppmerksomheten.