LAS PALMAS-BRANN 0–1

Resultatet av en treningskamp skal vi ikke vektlegge for mye. Derfor jubler jeg ikke uhemmet, men – selvfølgelig – med måte når Brann vinner over Las Palmas, ingen grunn til å ta av etter en betydningsløs kamp mot et B-lag. Det skulle tatt seg ut. Hvis vi imidlertid ser bak resultatet, ser på prestasjonen som førte til seieren, så er det lov til å smile forsiktig i hipsterskjegget. For det var solide saker Brann leverte, spesielt i første omgang.

Brann-blogger Doddo.
Vegar Valde

Brann-spillerne løper, om mulig, enda mer enn det de gjorde i 2016. De var overalt. Det var en sverm med bergenske bier som inntok Estadio Municipal de Maspalomas. Jeg tipper at spanjolene fikk seg et aldri så lite sjokk. Sjelden fikk de fred til å trille ball eller bygge opp et angrep i ro og mak.

Det var en plan bak det Brann foretok seg, og det var struktur over laget. Selv da Brann byttet sju spillere beholdt de stilen. Det var det ikke én og én som løp, men en samlet flokk. Individualistene var omtrent fraværende. I likhet med i fjor fremsto Brann som et kollektiv.

Hyggelig var det også å se at de var litt mer fremadrettet enn det vi har vært vant med under Lars Arne Nilsens trenergjerning i Brann. Sivert Heltne Nilsen – som for øvrig var en av Branns beste – spilte rett som det var pasninger som gikk fremover på banen. Hvis han får lov til å bli en tanke friere i sin rolle, kan han bli mer enn en sentral, han kan bli en joker.

Det kan også Torgeir Børven bli. Hans spill i Brann-trøyen har ikke akkurat bergtatt oss, men da han fikk sjansen til å score mot Las Palmas, viste han litt av det som bor i ham. Den finten han dro i forkant av scoringen var en mesterspiss verdig. Hvis den vonde hoften hans ikke skaper for mye bry i tiden som kommer, har jeg tro på at Børven kan bli den måljegeren vi så sårt savnet i fjor.

Og hvis i tillegg tar med oss at Daniel Braaten viste oss at storspillet mot Nest-Sotra ikke var noe blaff, og at Vito Vormgoor har stålkontroll i de bakre rekker, og at Fredrik Haugens utsøkte pasningsfot er intakt, ja, så er det altså grunn til å glede seg forsiktig.