Endelig er dagen her. Sesongen starter for Brann. Og jeg er usikker på om jeg gleder meg, eller om jeg gruer meg. Brann er ikke noe jeg forbinder med stabil fremgang. Noen ganger innfrir de, andre ganger kollapser de; noen ganger overrasker de, mens andre ganger skuffer de enormt. Det kan gå opp, det kan gå ned. Det er strengt tatt umulig å vite hva vi får av dem.

I 2014 var forventningene skyhøye. Da rykket de ned. I 2016 var forventningen historisk lave. Da kapret de sølvplassen.

Jeg blir ikke overrasket om Brann går hen og gjentar fjorårets fantastiske resultater, men om de skulle gå hen å bli innblandet i bunnstriden, så blir jeg ikke så veldig overrasket da heller.

I fjor smilte Vadim Demidov (til v.) og Lars Arne Nilsen for Brann-sølv. Førstnevnte er forsvunnet før denne sesongen.
Hommedal, Marit / NTB scanpix

Det er mange spørsmålstegn ved dette laget. Vi vet at vi har en god keeper, og vi vet at vi har et godt forsvar, men kantspillerne våre veksler mellom å være strålende og fullstendig anonyme. Midtbanen har en enorm løpskraft, men det kan være så som så med kreativiteten og fremdriften. På topp vet vi ikke helt hva vi får: Duellsterke Olov, smarte Børven eller fighteren Skålevik? Bare Nilsen vet.

Uansett er dette laget først og fremst bygget opp rundt det kollektive. Alle spillerne har klare arbeidsoppgaver som må gjennomføres for at laget skal fungere. Hvis bare én spiller begynne å fuske er veien til nederlag kort. Hittil har spillerne vært ekstremt lojale over Nilsens filosofi. Men hva skjer den dagen da motgangen melder seg?

Jakob Orlov fortjener en pokal for den oppofrende jobben han gjør for laget, mener Doddo.
Hommedal, Marit / NTB scanpix

Ta Jakob Orlov for eksempel, mannen fortjener en pokal for den oppofrende jobben han gjør for laget. Men hvor lenge vil han orke det? Å ha så lite ballkontakt som han har må være lite motiverende for en fotballspiller.

Branns viktigste spiller er imidlertid ikke på banen. Han sitter på tribunen, og han, den tolvte mann, må på et eller annet tidspunkt begeistres. Laget supportere er ikke like resultatorienterte som trenerteamet. Lidenskapen må også trigges, og det gjør ikke alltid korrekte, men akk så kjedelige 1-0-kamper. De to siste sesongene har vi godtatt hva som helst av spill, men i år forventer vi flere mål, flere sjanser og bedre offensivt spill. Hvis Brann skal holde på støtten, lokke publikum til Stadion og kjenne at hjertene deres slår for dem, må underholdningsverdien høynes.

Det er en del usikkerhetsmomenter rundt dette laget, men det vi vet er at vi har en dyktig trener, et sterkt trenerapparat og en klubb som er i sjelden harmoni med seg selv. På banen har vi Fredrik Haugen som går mot sin beste sesong. Vi har Torgeir Børven som i form er en av landets beste spisser. Vi har Sivert Heltne Nilsen som utviklet sitt offensive register, og vi har kanskje eliteseriens beste stopperduo i Vormgoor og Acosta. (Dessuten har vi Marius Bildøy – vent og se!)

I likhet med mange aviser tror jeg Brann vil få en liten nedtur i år. Ikke fordi Brann har blitt svakere, men fordi flere av våre konkurrenter har blitt bedre. Om de kommer på 4. plass eller 8. plass, er strengt tatt umulig å si. Det eneste jeg er rimelig sikker på når det gjelder årets sesong er at Rosenborg vinner og at Sandefjord rykker ned.

Dette er mitt tips:

1. Rosenborg

2. Molde

3. Odd

4. Vålerenga

5. Brann

6. Strømsgodset

7. Sarpsborg 08

8. Haugesund

9. Sogndal

10. Viking

11. Lillestrøm

12. Stabæk

13. Kristiansund

14. Tromsø

15. Aalesund

16. Sandefjord.

Hvordan tror du det går?