Brann kan ikke lenger innbille oss at de kun er en utfordrer til bronseplassen, at de et nyopprykket lag, at stallen ikke er styrket og at de ikke har handlingsrom. Brann lurer ingen lenger. Nå har vi alle sett det, nå vet vi alle det: Brann er gode, supergode, kanskje det beste laget i Norge.

Brann har vært eksperter i å skru ned forventningene. Hvert eneste poeng har vi lært å se på som en bonus. Men nå er det slutt på leken, nå ser vi hva Lars Arne Nilsen har planer om. Brann har ikke tenkt å ta til takke med en hederlig plassering. I år skal de utfordre Rosenborg, og kampen som ble spilt på Marbella søndag kveld viste at Brann er klare for den utfordringen.

Uunngåelig utvikling

Det var ikke bare det at de vant over Rosenborg, men de var også spillemessig bedre. I første omgang fikk vår trønderske erkerival ikke til noe som helst. Brann var på dem som hissige bier, og RBK så ut som hvilket som helst lag. Brann frustrerte dem, de irriterte dem og fikk dem til å gjøre enkle feil. Brann var store deler av kampen det klart beste laget

Mot slutten overtok Rosenborg mer og mer, men da hadde Brann byttet mange spillere og Wormgoor var blitt skadet. Det var dessuten en uunngåelig utvikling, at Brann forsvarte ledelsen mens Rosenborg fortvilet prøvde å utlikne.

Brann er på treningsleir i Marbella.
Tor Høvik

Løkberg og Strand

Joda, det var en treningskamp, men den viste det samme som de andre treningskampene, at Brann har tatt nye steg siden bronsen i fjor. LAN-fotballen er i ferd med å slå ut i full blomst. Brann er enda bedre organisert, spillerne løper enda mer og hver enkelt spiller kjenner sine arbeidsoppgaver enda bedre.

Mot Rosenborg var det igjen de nye spillerne Kristoffer Løkberg og Petter Strand som utmerket seg. Den løpskapasiteten som de to har nesten ikke til å fatte. De løper i stykker alt de kommer over, som for eksempel Rosenborgs normalt gode midtbane.

Det er forresten ikke bare de som løper, alle løper, kanskje spesielt de fem fremste på banen. Dermed får forsvaret overkommelige oppgaver å hanskes med mens Ruben Yttergård Jenssen får tid til å gjøre det han er aller beste på, fordele presise pasninger fremover på banen.

Bamba viktig

Den lille usikkerheten ligger i angrepsspillet. Hvis Brann skal gå helt til topps, må Bamba levere varene. Da nytter det ikke med en toppscorer som putter mellom seks og ni mål i løpet av en sesong. Da må han opp i tosifret. Det tror jeg at Bamba kan klare når han kommer i gang. Det har han ennå ikke gjort. Han har slitt med en stiv rygg og har ennå ikke vist hva han er god for. Men når han finner formen, forhåpentlig innen 30. mars, kan han bli brikken i LAN-systemet som løfter Brann helt til topps.

Det ser lovende ut. Men skal vi virkelig tørre å tro det, at Brann kan vinne gull?