Etter hvert som kampen mot Viking skred frem, prøvde jeg hele tiden å minne meg selv på at Brann-sesongen 2016 har vært over all forventning, men så datt jeg tilbake til kjedsomheten. Det verste stedet en fotbal-supporter kan være. Stedet som er fri for spenning, dramatikk og kvalitet. Stedet der likegyldigheten sakte men sikkert spiser deg opp.

Innimellom klarte jeg å se Branns prestasjon i lys av karantener, Obos og rød sone, men først og fremst satt jeg der og gjespet, kikket litt rundt og lurte på om jeg var den eneste som tolket kampen på negativt vis. Var det meg det var noe galt med? Var det jeg som var for surmaget og kritisk, og kanskje litt for godt vant etter å ha sett United-City tidligere på dagen?

Nei, dessverre. Det høylytte engasjementet som vanligvis stråler fra hvert eneste sete var fraværende. Gløden og gleden var borte. Det var apatien som rådde. Det var en forglemmelig kamp vi overvar. Det er knapt en episode som er verd å nevne. Vi våknet da Erik Huseklepp ble byttet inn, men så sank vi sammen igjen.

Viking og Brann var mest opptatt av å forsvare seg. De brydde seg mindre om å angripe, om å skape et overtall, om flytte laget sitt høyere på banen. Dermed ble det som det ble, en ytterst tam forestilling, en kamp full av svake innlegg, feilpasninger og tannløse avslutninger. Kort oppsummert: Få sjanser og ingen mål.

Det var fotball fra nederste hylle vi fikk servert, og akkurat det burde bekymre ledelsen i Brann. For selv om laget befinner seg på den øvre delen av tabellen, begeistrer de ikke sitt publikum. Mot Viking var det 11.674 solgte billetter, men mange av disse billettene var gitt bort eller solgt til spottpris, og tusenvis av partoutkortinnehaverne befant på andre steder enn på Kniksen plass.

Det var kun den harde kjernen som hadde tatt turen. Resten av potensielle publikummere luktet lunten og uteble. Fotballsupportere flest vil bli underholdt, og det ble de ikke i går. Jeg tør ikke en gang å tenke på hvordan en nøytral seer må ha hatt det.

Det er merkelig å beklage seg over en kjedelig kamp og et kjedelig resultat i en sesong der Brann har overrasket oss alle positivt, men det er nå en gang slik at det er begeistring og engasjement fotballen generelt, og Brann spesielt, lever av.

Det er bare å håpe på at finspillet og begeistringen kommer, og det tror jeg det vil. Lars Arne Nilsen så det samme oss, og han var ikke veldig imponert han heller.

Mens vi venter på mer underholdende tider kan vi nyte tabellen og, ikke minst, hjemmestatistikken. Brann har spilt elleve kamper på Brann Stadion i årets serie. De har ikke tapt en eneste. De har vunnet åtte av dem og kun sluppet inn to mål.