Doddobloggen: Etter første omgang mot Kristiansund tenkte jeg at Brann var gjennomskuet, og at kommende sesong kunne bli tyngre enn det jeg hadde forestilt meg.

I de første førtifem var det ikke mye som fungerte. Det var lite å si på innsatsen, men spillet var statisk og forutsigbart. Brann hadde ballen mest, men de evnet ikke å skape en eneste sjanse. Gang på gang gikk de seg fast like utenfor sekstenmeteren.

I den andre enden var det derimot mye som foregikk, mange farligheter, flere sjanser og ett mål. Forsvarsspillet til Brann var rufsete, og bakerst i mål hadde Eirik Holmen Johansen en usedvanlig dårlig dag på jobben.

ROTET: Her holder Branns nye keeper på å rote det til mot Kristiansund i helgen. Denne gangen slapp han med skrekken.
Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

Det var mildt sagt urovekkende keeperspill. Hvis noen av hans klønete inntredener gjentar seg i nær fremtid, står Håkon Opdal i mål i serieåpningen. Da kan det umulig bli noen diskusjon om den plassen.

Men la oss håpe og tro at dette var et unntakstilfelle, og at Johansen kommer sterkt tilbake. Radlinger hadde også sine feil i starten, og han ble etter hvert en viktig mann for Brann.

Kristiansund hadde kontroll på Brann, og stemningen i klippfiskbyen var høy. Publikum jublet, Christian Michelsen gliste og Brann deppet. Det så ikke bra ut.

I pausen gjorde Lars Arne Nilsen fire planlagte bytter. Inn kom Löfgren, Rolantsson, Wormgoor og Jenssen, og vips var Brann forvandlet fra å være direkte svake til å bli direkte gode. Brann så ut som et mesterlag.

De hadde fortsatt de røde draktene på, men de var ikke til å kjenne igjen fra første. Nå kom løpene, nå kom de presise pasningene, og nå kom målene.

  • Følg Ballspark på Facebook og Instagram
PUTTET: Kristoffer Løkberg åpnet målkontoen for Brann borte mot Kristiansund på lørdag.
Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

Hva var det egentlig som skjedde? Hvor kom denne forvandlingen fra? Jeg tror det først og fremst handlet om at to av Branns beste spillere entret banen. Vito Wormgoor er kaptein og leder, og med ham på banen spredte tryggheten seg i de bakre rekker. Aller viktigst var imidlertid Ruben Yttergård Jenssens bidrag.

Med ham på laget kom de offensive og kreative pasningene, og dermed fikk KBKs forsvar store problemer med å organisere seg. Med en slik spiller ved sin side begynte Fredrik Haugen å kvikne til, mens Kristoffer Løkbergs utallige løp plutselig så meningsfulle ut.

Det var også godt å se de avskrevne karene Henrik Kjelsrud Johansen og Amer Ordagic meldte seg på. Johansen scoret med en nydelig heading og viste at han har planer om å stå som nummer to i spisskøen.

I FORM: Amer Ordagic har hatt en meget god sesongoppkjøring så langt, med mål og målgivende i de to siste treningskampene.
Jon Olav Nesvold, Bildbyrån (arkiv)

Ordagic er vinterens store overraskelse. Det er som om Brann har fått en ny spiller i ham. Han er bevegelig, han er teknisk og han har teft. Hvis han fortsetter fremgangen, ønsker jeg Lars Arne Nilsen lykke til med laguttaket. Det blir alt annet enn lett å ta ut de tre beste midtbanespillerne.

Kampen viste at Brann fortsatt har mye å jobbe med, men at de blir å regne med i toppen av tabellen også i år. Jeg er i hvert fall stadig optimist.

Per dags dato er dette mine elleve fortrukne:

Håkon Opdal

Teniste – Wormgoor – Rismark – Kristiansen

Løkberg – Jenssen – Haugen

Koomson – Bamba – Strand

Hvem er dine? Si din mening i Ballspark-gruppen på Facebook.