Jeg kan strengt tatt ikke huske at jeg har sett en spennende fotballkamp i Vestlandshallen. Ikke ta det ille opp Vestlandshallen, hos deg har jeg hatt utsøkte opplevelser med blant andre Prince og Roger Waters og Jerry Seinfeld, men når det kommer til arrangementer der SK Brann spiller hovedrollen, har det som regel vært kalde, intetsigende og sørgelige affærer. I fjor var jeg for eksempel vitne til at Brann møtte Åsane, en kamp som endte 0–0 , og i 2015 tapte Brann 2–0 for FK Fyllingsdalen. Sliter jeg med søvnen, tenker jeg bare på disse kampene.

Jeg klandrer ingen, det er tross alt bare treningskamper, og i januar er det mer trykk på trening enn kamp.

Forventningene før kampen mot Nest-Sotra var altså ikke særlig høye. Men Brann er Brann og da mobiliserer vi, i hvert fall vi menn på 50 pluss – det var strengt tatt ingen andre å se denne fredags formiddagen. På den lille tribunen satt vi tettpakket. Vi skuet på hverandre og vi skuet på Brann, mens vi klagde slik bare menn på femti pluss kan. Ikke minst var det mange akk og stønn etter tre minutter. Da tok Nest-Sotra ledelsen, mens vi så tidligere treningskamper i Vestlandshallen passere i revy.

Doddo har mange tunge minner fra Vestlandshallen. Fredagens kamp mot Nest-Sotra ble en liten opptur.

Men så skjedde det noe. Brann tok tak i kampen. De spilte som om de lå to divisjoner over laget de møtte, og det er det ikke alltid Brann gjør når de møter lag som ligger to divisjoner under. Det var spesielt én mann som gjorde seg bemerket, evigunge Daniel Braaten. Mannen som enten er høyt oppe eller langt nede, alt eller ingenting, på eller av. Mot Nest-Sotra var han så til de grader på, og han viste at han kan bli en profil også i årets sesong.

På motsatt kant hadde 16 år gamle Halldor Stenevik fått sjansen, og den grep han. Måtte han bli en av de unge og lokale talentene som faktisk blir en etablert Brann-spiller. Brann-talenter har det med å forsvinne fra Bergen før de har slått ut i full blomst.

Bård Finne, Håkon Lorentzen, Emil Hansson og Kristoffer Larsen, hvor ble dere av i alt mylderet?

Stenevik kan klare det de overnevnte ikke klarte, altså bli en profet på eget gress. Unggutten vet at hvis du skal få tillit hos Lars Arne Nilsen så nytter det ikke bare å løpe fremover på banen, returløpene er vel så viktige.

Aller kjekkest var det imidlertid – hvis vi glemmer dette med talenter et øyeblikk og kun tenker tabellplassering –å se Branns nye kaptein Vito Wormgoor i aksjon. Selvfølgelig tidlig å konkludere, men hans debut i Brann-trøyen tyder på at savnet etter Vadim Demidov vil bli minimalt.

Brann så spreke ut, og sprekere skal de bli. Branns fysiske trenere, Haugen og Torres, har ennå ikke satt i gang vinterens hardkjør.

Januar er mørk og våt, men i Vestlandshallen var det på fredag et lite lysglimt å se.