Det begynner å bli gøy. Nå står det kun mellom Brann og Rosenborg. Resten av heatet er hektet av. Det er ni kamper igjen, og Brann har et overkommelig program igjen. Det er egentlig bare to kamper som gjør meg nervøs, bortemøtet mot Haugesund og hjemmekampen mot RBK.

Det blir nøkkeloppgjør, det er da det vil bli avgjort, tror jeg.

Uansett hvordan man vender og vrir på det, vil denne sesongen ende opp som en suksess, for det blir enten sølv eller gull.

Det ble nok en solid hjemmeseier til Brann i den 21. serierunden, og igjen er det forsvarsarbeidet som legger grunnlaget for poengene. Ranheim skapte i realiteten ingenting. De kom til kort hver eneste gang de nærmet seg sekstenmeteren. De klarte aldri å utfordre Radlinger. Det defensive arbeidet til Brann var rett og slett imponerende. Det offensive var ikke så verst det heller, men som vanlig er det en dødball som må blir avgjørende.

Arbeidsmoral er grunnoppskriften i Lars Arne Nilsens gullprosjekt. Hvis alle spillerne gjør det de skal og utfører arbeidsoppgavene til punkt og prikke, så slipper ikke motstanderen til. Offensivt handler det om å være tålmodige nok, vente på den rette muligheten, den rette kontring eller den rette dødballen.

Dagens helt ble Peter Orry Larsen. En spiller som er selve symbolet på det laget Lars Arne Nilsen har bygget opp. Hardtarbeidende, ydmyk og blottet for stjernenykker. Han har vært i Brann i snart to år, og har aldri vært fast på laget. Han slipper til når andre er skadet, eller når spillet går i stå. Men han klager ikke, han bare biter tennene sammen og venter på en ny mulighet til å vise seg frem.

AVGJØRELSEN: Bismar Acosta (til høyre) har nettopp headet ballen ned til en helt umarkert Peter Orry Larsen som setter inn 1–0 mot Ranheim. Steffen Lie Skålevik jublende bak målscoreren.
Tor Høvik

Mot Ranheim slet Brann med å finne veien gjennom Ranheims tette forsvar. Så kom Orry inn med energi og entusiasme, og ikke uventet ble nettopp han matchvinner. Sunnmøringen vet hvor målet står. Nå er det bare Steffen Lie Skålevik som har puttet flere ganger enn ham.

Brann på hjemmebane er friskmeldt. Fortsetter de slik som mot Ranheim, ser jeg for meg at ikke at de avgir stort flere poeng på Stadion, det er kun Rosenborg-kampen som blir vanskelig. Det er borteformen som er problemet. Det er den som bekymrer. I kampene på fremmed gress er ikke Brann like naturlige favoritter. Men kampprogrammet er ikke skrekkinngytende. Det er bare neste kamp som virkelig er utfordrende, borte mot Haugesund. Den spilles lørdag 15. september. Merk av i kalenderen.

Men så var det publikumsoppmøtet, da. At det kommer under 10.000 tilskuere for å overvære Branns spennende gullkamp, er et mysterium. Ja da, jeg vet at mange har sterkere følelser for Liverpool og Manchester United, og jeg vet også at de nevnte lagene spiller bedre fotball, men likevel så forstår jeg det ikke. Å sitte på en tribune, høre folkelivet, se hele banen, kjenne nerven, tettheten og lidenskapen, er en helt annen opplevelse enn å være hjemme eller på pub.

Og nå er Brann er der oppe der de knapt har vært i sin rikholdige historie. De kjemper om gullet. Det er nå det skjer.

Hva skjedde med den bergenske fotballinteressen? Har du svaret?