VALLE: – Jeg var nok litt for stor i kjeften.

42-åringen fyller gaffelen med en stor kjøttbit og stapper den i munnen.

Like ved bordet i Enga-kantinen er et reklamestativ som skal få folk på kamp og ønsker «Kjære Oslo, velkommen hjem».

– Det ser veldig bra ut, sier Deila om spillertroppen han akkurat har ledet gjennom nok en treningsøkt hvor det var for kaldt til at noen kunne stå igjen og terpe på individuelle detaljer, men klok av skade går han ikke ut like høyt som for et år siden.

Da fikk sesongoppkjøringen Deila til å ta for hardt i. Han mente laget ville kjempe helt i toppen.

Fasiten viste 8.-plass etter nok et år hvor nedrykksspøkelset lenge plaget Oslo-klubbens trofaste. Luken ned til fullstendig fiasko var bare på syv poeng, opp til seriemester Rosenborg var det 22.

Han vet at omgivelsene fort blir utålmodige om resultatene uteblir.

– Det er jo det som gjør det morsomt.

– Får du tid og rom til å utvikle klubben, hvis resultatene uteblir?

– Det spørs hva du mener med tid og rom. Vi må se fremgang, jeg gidder ikke være her hvis vi ikke ser det. Da er jeg en hemsko for klubben. Det er jeg helt rolig på. Jeg er helt avhengig av fremgang, hvis ikke dør jeg innvendig.

Ronny Deila mener årets spillertropp er vel så spennende som den han hadde i fjor. Da ble det åttendeplass, det vil han ikke være fornøyd med i år.
Morten Uglum

Tenåringshåpene

I år er det er først og fremst fremtidshåp og den unge generasjonen Deila trekker frem når han snakker om gjengen som skal kjempe om sesongens første poeng i Kristiansund mandag kveld.

– Troppen er mer ungdommelig og løpssterk enn den var i fjor. Noen av de ferdighetene vi hadde da var noen hakk over de vi har i år, men så vet jeg at trening og form alltid slår klasse. Jeg er ikke i tvil om at vi gjennom trening skal klare å utvikle de talentene vi har til å bli topp, topp spillere.

Spørsmålet er om de er klare til å hevde seg på det øverste nivået allerede nå.

– Jeg har ikke jobbet med en gruppe unggutter som er så langt fremme, så tidlig som de vi har i år. Mange av dem er allerede klare til å gå ut og prestere i en alder av 19 år. Det er sjeldent, sier Deila.

Han trekker frem navn som Aron Dønnum, Magnus Grødem, Chidera Ejuke, Peter Michael, Christian Borchgrenvik, Kristoffer Klaesson og Felix Horn Myhre på Vålerenga-gutter under 20 år han har store forventninger til.

– Så har du Samúel Fridjónsson, Sam Adekugbe og Bård Finne mellom 20 og 23 år som er gode fotballspillere. Vi har masse talent som kan videreutvikle oss.

Deila har troen på de unge spillerne i troppen.
Morten Uglum

Skal få troen tilbake

«Kjempe helt der oppe» er i 2018 blitt til «jeg er skuffet hvis vi ikke klarer å bli blant de seks beste», nå er det «jeg er opptatt av at vi skal se fremgang, både individuelt og som lag» som gjelder.

Det er omtrent halvannet år siden treneren, som ble seriemester med Strømsgodset og Celtic, meldte seg til tjeneste på Valle. Sportslig var det full krise i klubben som liker å anse seg som en av de største i landet.

Lagets utvikling under Kjetil Rekdals ledelse var ikke som forventet, og utenfor banen var det store, økonomiske problemer.

Nå mener Deila at spillertroppen er i ferd med å sette seg, etter mange år med kraftig gjennomtrekk. Rundt seg har han utvidet apparatet som jobber med det fysiske og medisinske, med kosthold og personlig utvikling.

I tillegg er sportssjef og sjefspeider er på plass, Deila mener organisasjonen nå har nok kvalitet til å følge opp spillerne på en helt annen måte enn før.

– Det gjør også at vi skaper en refleksjonskultur og en kultur hvor alle blir sett og hørt. Det er de viktigste tingene jeg kan bidra med, å få folk til å ta eieransvar og bli bevisst på hvorfor vi gjøre de tingene vi gjør. Det gjelder hele klubben, å få troen på at Vålerenga kan bli en toppklubb igjen, sier Deila.

Samúel Kari Fridjónsson og Chidera Ejuke er to av spillerne Deila har troen på i år.
Junge, Heiko / NTB scanpix

Skal ha rock and roll

Deila mener bildet av de blå for noen år siden ikke var så positivt.

Nå er det annerledes, opplever treneren, men fortsatt er det mer å gå på. Det viktigste for å få utvikling er å skape et fellesskap.

– Vi skal være stolte av damelaget, stolte av samfunnsansvaret klubben tar. Det føler jeg vi er kommet en god vei på, sier han.

Deila sier han er sikker på at innen to-tre år vil det være mulig å se frukter av arbeidet som er gjort. Da skal Oslo-høsten være fylt av medaljekamp eller kamp om kongepokalen, men hva med i år?

Endelig å flytte inn på egen stadion var fjorårets største milepæl for den snart 105 år gamle idrettsforeningen. Deila sier han får gåsehud når han ser for seg øyeblikkene på Valle utover sesongen.

– Jeg ser for meg rock and roll og offensiv fotball så det ljomer etter. Trøkk, publikum og supporterklubben som på sitt beste er den beste i Norge. De siste kampene i fjor var en nytelse.