Før Lillestrøm kom på besøk hadde Brann vunnet ni kamper, spilt uavgjort tre ganger , og ikke tapt en eneste gang i år. I løpet av 1080 minutter hadde de sluppet inn to fattige mål. Det var en sensasjonell statistikk.

Men så får jeg lyst til å klage likevel. For bunnlaget Lillestrøm skulle vært en overkommelig motstander. Brann sto imidlertid og sov da startskuddet gikk, og først et stykke ut i andre omgang våknet de. Da var det imidlertid for seint, for da hadde Lillestrøm fått blod på tann og kjent eimen av poeng.

Brann trodde av en eller annen merkelig grunn dette skulle gå av seg selv, men det gjorde det selvfølgelig ikke. For på motsatt side av banen sto et lag med ny trener og gammel taktikk, et lag i desperat poengnød og som viste null respekt for topplaget fra Bergen. De gikk rett i strupen på Brann, og allerede etter ett minutt skapte de sin første sjanse. Det var et aldri så lite varsel om hva som skulle komme.

Så gode er ikke Brann, de kan ikke gå for halv maskin og cruise inn til seier. Uten hundre prosent innsats i alle lagdeler, så er Brann et ordinært fotballag. Lars Arne Nilsen har sagt at Brann under hans ledelse aldri skal tape på innsats, men det var nettopp det de gjorde søndag kveld. Det var flere spillere som spilte langt under pari, som ikke var i nærheten av sitt toppnivå, og dermed ble det det slik det ble. Svak samhandling, lavt tempo og forutsigbart spill.

Doddo blogger om Brann for BT.
Vegar Valde

De få lyspunktene var det årets mest kjente benkeslitere som sto for. Jonas Grønner storspilte nok en gang i forsvaret, Erik Huseklepp viste at han fortsatt kan, mens på topp gjorde Azar Karadas det han var satt til å gjøre, han scoret.

Av og til skal man, mener jeg, ikke bare se etter defensive fibre, men etter hvem som faktisk bidrar når det scores mål. Azar Karadas har startet én kamp i år, men er likevel, sammen med Barmen Branns toppscorer. Erik Huseklepp bare har startet åtte kamper, men ligger nest øverst på Branns poengliga. Åtte ganger har han vært involvert Brann-mål. Kun Fredrik Haugen har flere poeng. Til sammenligning har Daniel Braaten én assist og null mål.

At både Karadas og Huseklepp mer eller mindre er uønsket i Brann blir ikke mindre merkelig etter dette.

Det hyggelig er at Brann ikke er ute av sølvkampen. Dette kan Brann fortsatt ordne, og det tror jeg de også klarer. Jeg tviler på at den slappe innsatsen gjentar seg på lørdag mot Molde, ikke med Lars Arne Nilsen som trener.