Lars Arne Nilsen har gjort en formidabel jobb med laget som i mai i fjor lå med knekt rygg og ødelagt selvtillit – i 1. divisjon. Lars Arne Nilsen er blitt det Rikard Norling aldri ble, en frelser.

Det er forresten ikke bare han som fortjener honnør, hele organisasjonen fortjener ros. For det er som kjent ikke bare på det sportslige området at Brann i epoken før Nilsen gjorde seg bemerket på negativ vis. Hvem kan vel for eksempel glemme det famøse årsmøtet — 4. Mars 2015 - da Kjell Tennfjord var styreleder i 75 minutter?

Brann har reist seg. De sliter riktignok med gammel økonomisk moro, men driften er sunn, ledelsen styrer klubben på behersket vis og resultatene er gode.

Ingen forutså Branns suksess

AVVISER ENDRING: "Don't change a winning team" sier engelskmennene, og Brann-trener Lars Arne Nilsen (t.h.) sier han vil fortsette den defensive tilnærmingen som har gitt resultater så langt i Tippeligaen. Her i passiar med sportssjef Rune Soltvedt under tirsdagens Brann-trening.

Vårsesongen til Brann har vært over all forventning. At Brann skulle ta 23 poeng på tretten kamper, innta sjette plass på tabellen, kun ett poeng bak Molde på bronseplass, hadde de færreste sett for seg for noen måneder siden.(Når jeg tenker meg var det vel ingen som forutså det, selv om det nok – i klassisk bergenstil – er noen som hevder at de gjorde nettopp det: ”Jeg har sagt det hele tiden, Brann kommer til å overraske, de kan ta medalje i år”.)

Brann er vårens store overraskelseslag.

Demidov og hans undersåtter kjemper heroisk, de er fascinerende godt organisert og de viser en arbeidsmoral som lenge var helt ukjent på Kniksens plass. I annen tid f.eks. i 1996 eller 2006 ville det vært fotballfeber i byen, men i 2016 forventer publikum langt mer enn taktikkeri, knokkelkamper og Drillo-beslektet fotball.

Brann konkurrer med EM om tilskuerne

I disse dager er Europas beste spiller samlet i Frankrike. Fotballfanatikere kan se flere kamper hver dag. De kan nyte overblikket til Modric, pasningsfoten til Bonucci, arbeidskapasiteten til Pogba og frisparkene til Bale.

Slik de også kan gjøre ellers i året. Skjermene til fotballglade mennesker fylles nesten daglig opp av Primera Divison, Premiere League og Champions League, turneringer og ligaer som byr på fotball fra øverste hylle, en hylle som er langt utenfor Branns synsvidde.

Brann har hatt mye å juble for denne sesongen - poengmessig. Men spiller laget fin nok fotball til å få flere folk på stadion?
NTB scanpix

Når Brann skal prøve å skape blest rundt klubben, når de skal fylle opp de tomme tribunene, så er det dette de konkurrerer mot, Europas beste lag og verdens beste spillere. Det er der identiteten til mange fotballsupportere ligger i dag. Jeg møter stadig oftere bergensere som har et sterkere forhold til Liverpool enn til Brann.

Unge talenter, som kan de fleste Youtube-fintene, drømmer ikke om spille for Brann, de skal strake veien til Barcelona. Selv deres fedre synes Brann blir for stusselig og lite.

Interessen for Brann og eliteserien er dalende.

Dette er Branns dilemma

Joda, vi er fortsatt en del som går på Stadion uansett divisjon, uansett motstander og uansett vær og vind, men vi blir stadig færre – og vi blir stadig eldre. Super-supporter Marcus Ejankowski er et unntak. Majoriteten av Branns kjernepublikum er godt voksne, aldrende menn.

For å lokke de store hordene tilbake til Brann Stadion må Brann spille mer attraktiv fotball. De fleste gidd rett og slett ikke å se Brann vinne 1-0 etter en duellsterk og temposvak kamp. Folk vil heller ha det de ser i disse dager i Marseille, Lille og Paris. De vil se finter, frisparkperler, sjanser og mål.

Det er Branns dilemma. Skal de fortsette med det de gjør, samle poeng, men skyve deler av sitt publikum fra seg, eller skal åpne opp, skape mer og tørre seg fremover?

Jeg er enig med Lars Arne Nilsen, jeg også tror at supporterne, oss aldrende menn, er fornøyde om Brann vinner – uansett hvordan de spiller. Det er alle de andre potensielle Brann-supporterne jeg er bekymret for. De som sitter i sofaen og følger internasjonal fotball tett, de tror jeg blir sittende der de sitter.